Utsetting av torsk i Masfjorden 1985-1992
Research report
View/ Open
Date
1993Metadata
Show full item recordCollections
- Fisken og havet (1958- ) [700]
Abstract
Masfjorden near Bergen, western Norway, was chosen as a site for an interdisiplinary research
program on sea ranching of cod. The aims of the program were; to investigate the possibilities
of enhancing the cod stock in the fjord by release of artificially reared juveniles; elucidate the
physical and biological factors which determine the carrying capacity for cod in a fjord;
describe biological effects after the releases. An important strategy has therefor been to study
the fish populations and other parts of the ecosystem before and after the manipulation. In Masfjorden the most important codfishes are saithe, poor cod, pollach and cod, of which cod comprises 5-15 % in numbers and 45-50 % in biomass. During 1986-89 the number of wild cod in the fjord was about 38 000 - 112 000 individuals (0-group not included). In biomasse this equals 27-30 tonne. The strength of the year-classes 1984-1989 varied with a factor of 10 as 1 group. The cod feed in shallow waters in competition with the other cod fishes. Both results from the field and model simulations indicate that the carrying capacity for cod in Masfjorden
is 30-40 tonnes. There is a positive correlation between the abundance of zooplankton, food organisms of the cod, growth and recruitment of cod. Model simulations indicate that production of cod depends on the velocity of exchange of water between Masfjorden and
Fensfjorden, as this watertransport brings zooplankton from the coastal water. The carrying capacity seems to be positive correlated with the abundance of zooplankton. Twenty-one releases of juvenile cod have been performed during 1985-91, of which four have been largescale, 27 000 - 180 000 individuals. To evaluate the effects of the releases we have monitored the survival, growth, liver index, condition factor in the release area and in an control area, for
cod and the other cod-fishes. The stomach content of the cod and development of selected prey populations were also followed. Mass releases of 82 500, 61 000 and 28 000 individuals were performed in 1988, 1989 and 1990, respectively. The releases led to significant higher numbers in the release area than in the control area when the cod was at the early l-group stage.
When the cod reached the 2-group stage no difference in abundance between the two areas
were found. We suppose that density dependent mechanisms resulted in higher mortality rates
in the release area, and that shortage of food was the main factor. Thus, the three releases did not increase the production of cod in the fjord. Only minor effects were registered on wild cod and other fishes. Masfjorden was chosen for this program because it has an enclosed topography
and a cod stock of a size that is possible to manipulate. From the results of the project
we may conclude that a suitable habitat for cod enhancement in western Norway (better than Masfjorden) should be an open shallow-water system closely connected to the coastal water which is rich in zooplankton. One has to alternate between release areas, maybe each year, to avoid buildup of an older cod predator stock. Fishing effort should be changed from small cod < 2 years against older individuals > 3 years. NORSK SAMMENDRAG: Masfjorden i Hordaland ble i 1985 valgt som område for et bredt anlagt eksperiment med kulturbetinget fiske etter torsk. Formålet har vært; å undersøke om det er mulig å øke produksjonen av torsk i en fjord ved å sette ut pollprodusert torskeyngel: klarlegge de fysiske
og biologiske forhold som er bestemmende for bæreevnen for torsk i en fjord; beskrive de
biologiske effektene av utsettingene. En viktig strategi har derfor vært å undersøke fiskepopulasjonene og andre økologiske forhold både før og etter utsetting av torskeyngel.
I Masfjorden er de viktigste torskefiskene sei, sypike, lyr og torsk, hvorav torsk utgjør 5-15 % i antall og 45-50 % som vekt. Mellom 1986 og 1989 lå antall vill torsk i fjorden på ca. 38 000 - 112 000 (0-gruppe ikke medregnet). I biomasse utgjorde dette 27-30 tonn. Årsklassene 1984-1989 av vill torsk har som l-gruppe variert med en faktor på 10. Torsken tar sin føde på grunt
vann i fjorden i konkurranse med de andre torskefiskene. Både feltundersøkelsene og modellberegninger tyder på at bæreevnen for torsk i Masfjorden er 30-40 tonn. Det ser ut til å være en positiv sammenheng mellom mengden dyreplankton, torskeføde, vekst og rekruttering av vill torsk. Vi regner derfor med at bæreevnen varierer med mengden dyreplankton siden planktonet
danner grunnlaget for produksjonen på de neste ledd i næringskjeden. Modellberegninger
antyder at torskeproduksjonen er avhengig av vannutskiftingshastigheten mellom Masfjorden
og Fensfjorden, siden denne vanntransporten bringer med seg dyreplankton fra kystvannet.
Det er foretatt 21 utsettinger i tiden 1985-1991, hvorav 4 var storutsettinger på 27 000 - 180 000 individer. For å vurdere effekten av utsettingene ble torskens og de andre torskefiskenes overlevelse, vekst, leverindeks og kondisjonsfaktor fulgt i utsettingsområdet og i et kontrollområde.
Torskens fødevalg og populasjonsutviklingen til de viktigste byttedyrene ble også
fulgt. I årene 1988, 1989 og 1990 ble henholdsvis 82 500, 61 000 og 28 000 torsk satt ut. På l-gruppe stadiet førte utsettingene til at antall torsk var signifikant høyere i utsettingsområdet
enn i kontrollområdet. Tetthetsavhengig dødelighet i utsettingsområdet førte til at ingen forskjell i antall kunne måles mellom områdene da torsken var på 2-gruppe stadiet. Disse tre utsettingene har altså ikke ført til øket torskeproduksjon. Tilgang på føde er trolig den viktigste tetthetsavhengige faktor for torskeproduksjonen i fjorden. Små effekter er registrert på vill torsk og andre arter som en følge av utsettingene.
Masfjorden ble valgt til dette eksperimentet fordi den er vel avgrenset og har en torskebestand på en størrelse som i utgangspunktet går an å manipulere. Av resultatene fra Masfjordprosjektet
kan vi konkludere at et godt utsettingshabitat på Vestlandet (bedre enn Masfjorden) bør være et åpent system med god tilførsel av dyreplankton og ha mye gruntvannsarealer. Man bør veksle
på lokalitetene slik at man ikke setter ut hvert år på samme sted. Fiskemønsteret bør bli anderledes enn nå, slik at fisk mindre enn ønsket størrelse ikke blir fisket.
Publisher
HavforskningsinstituttetSeries
Fisken og havet1993-05