Estimert luserelatert dødelighet hos postsmolt som vandrer ut fra norske lakseelver 2012-2017

Abstract

På bestilling fra Mattilsynet har Havforskningsinstituttet estimert dødeligheten til utvandrende postsmolt av laks fra de over 400 lakseelvene i Norge i tidsrommet 2012-2017. Som bakgrunn for den estimerte dødeligheten ligger en serie modeller samt observasjoner og genetiske analyser av postsmolt som er fanget i trål i noen fjordsystemer. Tetthet av lakselus langs hele kysten er beregnet med Havforskningsinstituttet sin lakselusmodell. Dette er i sin tur koblet til modellert vandring fra elv til ytre kyst av postsmolt for hver av elvene med påfølgende modellert estimat av lusepåslag på fisken. Utvandringsmodellen er kalibrert mot observert lusemengde på trålt vill postsmolt av laks i noen utvalgte fjordsystem, der opphavselven er bestemt ved hjelp av genetisk sporing. Ved å sette dette i sammenheng med antatt fysiologisk respons ved gitt antall lus på laksesmolten er dødelighet beregnet basert på terskelverdier fra Taranger m.fl. (2015). Siden det faktiske forløpet for utvandring av postsmolt er ukjent for de fleste elvene i perioden, og da dette i stor grad vil påvirke den estimerte lusepåslaget på fisk fra de ulike elvene er det betydelig usikkerhet i den estimerte dødeligheten i denne foreløpige analysen. I tillegg er den en rekke andre faktorer som bidrar til usikkerhet i dødelighetsestimatene, som vandringsrute og -hastighet hos postsmolten fra de ulike elvene og kobling mellom antall lus og faktisk luserelatert dødelighet. Den modellerte påvirkningen av lakselus fra oppdrettsanlegg ble funnet å være størst i produksjonsområdene 2 til 6, med høyest dødelighetsestimat for fisk fra elver med utløp langt i fra havet. 2013 utpeker seg som et år med lav luserelatert dødelighet for hele landet. Den estimerte lakselusrelaterte dødeligheten i produksjonsområde 2 til og med 4 har siden økt. I produksjonsområde 3 kan en se en effekt av koordinert produksjon på den estimerte dødeligheten.