| dc.description.abstract | Forslaget til «Beste praksis for slipping fra not» som man ble enige om ved Workshop’en som
ble avholdt på Gardermoen desember 2014, ble testet ut på fire tokt i 2015. To av disse ble
gjennomført på et kystnotfartøy og to på et ringnotfartøy. Geila i bryst-enden av noten ble
strukket til 18 m på kystnotfartøyet og 21 m på ringnotfartøyet, og innfellingsgraden redusert
til 25 %. Begge fartøyene hadde et støttetau fra en vinsj på bakken til notas øre for å kunne
regulere utslippsåpningens bredde og dybde. Forsøkene viste at denne riggingen var
funksjonell og enkel å håndtere under slipping.
Slippeprosessen ble dokumentert gjennom målinger av utslippsåpningen (dybdeloggere og
lasermåler), og gjennom over- og undervannsfotografering ved hjelp av GoPro kameraer
plassert på geila. Målingene viste at den reelle utslippsåpningen til enhver tid var mindre enn
det teoretiske maksimum beregnet ut ifra lengden på geiltauet og avstanden fra fartøy til
notøret. Dette skyldtes mest sannsynlig at flere krefter enn tyngdekraften virker inn på
utformingen av utslippsåpningen, slik som for eksempel vind, strøm, avdrift av fartøyet og
bruk av sidepropeller.
Atferdsobservasjonene viste store forskjeller fra kast til kast og det var også forskjeller
mellom fartøyene. Man antar at svømmeatferden gir en indikasjon på fiskens stressnivå
gjennom at den normale polariserte stimatferden oppløses under sterk stresspåvirkning. I en
del kast der fisken ble hardt presset i nota, ble andelen av fisk som svømte ut på en strukturert
og velordnet måte lavere, og andelen som forlot nota uten å vise normal stimatferd økte. Dette
antas å være lite heldig for fiskens velferd. En del av faktorene som påvirker fiskens atferd er
utenfor fiskernes kontroll, men deres håndtering av fartøy og not kan trolig tilpasses noe for å
maksimere overlevingen. | nb_NO |
