Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2015. Enn fullskalatest av modellbasert varsling og tilstandsbekreftelse

Abstract

Overvåkningsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) ble i 2015 endret for å videreutvikle systemet med modellert varsling og tilstandsbekreftelse. Flere av lokalitetene som ble undersøkt i 2015 ble derfor valgt på bakgrunn av modellert smittepress i et område i tidsrommet før feltinnsamlingen. Andre lokaliteter ble valgt for å gi programmet en representativ dekning langs kysten, for å følge opp evaluering av nasjonale laksefjorder og soneforskriftsområder samt å støtte tilstøtende relevante forskningsprosjekter. Data fra alle lokalitetene ble til slutt sett i sammenheng med spredningsmodell for aktuelt område og periode. En storskala test av systemet med varsling og verifisering ble for aller første gang gjennomført i tilknytning til NALO i 2015. Data fra overvåkningsprogrammet viste et varierende smittepress langs hele kysten under laksesmoltens utvandring på våren og forsommeren i 2015. Selv om smittepresset var lavt på flere av de undersøkte stasjonene på dette tidspunktet, ser vi likevel en generell økning sammenlignet med 2014. I både Hordaland (Hardanger og Nordhordland), Sogn og Fjordane (ytre Sognefjord), Møre og Romsdal (Storfjord) og Nordland (Nordfolda) har trolig vill utvandrende laksesmolt blitt negativt påvirket av lakselus i 2015. Ut over sommeren observerte vi en generell økning i lusepåslag hos sjøørret langs det meste av kysten. På noen av lokalitetene der ørreten hadde mye lus allerede på våren og forsommeren, så vi en liten reduksjon utover sesongen. På tross av dette ble trolig de aller fleste undersøkte ørretbestander før eller senere eksponert for forhøyede nivåer av lakselus i 2015. I noen områder er nivåene som ble registrert på sjøørret flere ganger høyere enn hva som er beregnet som nedre grense for populasjonsreduserende effekt. Sjøørretbestandene langs det meste av kysten er derfor sannsynligvis negativt påvirket av lakselus i 2015. På kontrollokalitetene (Porsanger og Sandnesfjorden), samt andre lokaliteter i områder med lite oppdrettsaktivitet (Hellvik og Tøtdal), er imidlertid lusenivåene på sjøørret lave gjennom hele sesongen. Det er derfor lite trolig at disse bestandene ble negativt påvirket av lakselus i 2015. Det ble funnet en god sammenheng mellom modellert smittepress og infeksjonsnivå på villfanget sjøørret ved de fleste lokalitetene. På de fleste stedene hvor modellen forventet høyt smittepress ble det funnet mye lakselus på sjøørret, og tilsvarende lite hvor modellen forventet lavt smittepress. På noen få lokaliteter var samsvaret dårligere (Erfjord og Storfjord, runde 2), og i Nord-Norge var det generelt mer lus på ørreten ved samme modellerte lusetetthet lenger sør. På tross av dette viser resultatene fra 2015 en god overensstemmelse med modell. Per i dag kan spredningsmodellen være et verktøy til å påvise områder med høyt smittepress og påfølgende problemer for vill laksefisk i området. Det gjenstår imidlertid arbeid med å kalibrere modell til dose (dvs. å kvantifisere mengde tilstedeværende infektive lakseluskopepoditter i vannmassene ut fra modellen) og forventet respons (antall lus) hos villfisk. Dette arbeidet er krevende og vil inngå i oppfølging av Meld. St 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.