Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDalen, John
dc.contributor.authorHjelset, Elin
dc.contributor.authorNilssen, Kjell Tormod
dc.contributor.authorSteen, Henning
dc.contributor.authorSøvik, Guldborg
dc.date.accessioned2011-10-31T07:20:09Z
dc.date.available2011-10-31T07:20:09Z
dc.date.issued2011-07
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/116673
dc.description.abstractDe 15 foreslåtte utredningsområdene ligger spredt i norsk økonomisk sone fra sentrale Nordsjøen ved ca. 56°N til Vest-Finnmark ved ca. 71°N. Områdene ligger i varierende avstander fra kysten, og hvert område er øremerket enten bunnfaste eller flytende installasjoner. Der utredningsområdene er innenfor eller nærheten av særlig verdifulle områder og/eller marine verneområder, er dette påpekt. Vi har vurdert og oppsummert relevante marinbiologiske og bunnfaunaforhold av registrerte forekomster av viktige og sårbare marine organismer og ressurser i forhold til alle utredningsområdene for vindkraftanlegg. Basis for dette har vært å vurdere eventuell overlappende arealbruk eller nærhet mellom utredningsområdene og gytefelt, oppvekstområder og konsentrert utbredelse av fisk, reker, sjøkreps, sel og kval. Vurderingene er i hovedsak utført med hensyn på:  gytefelt og konsentrerte gytevandringsruter opp mot disse for fisk.  fiskeriområder for reke og sjøkreps innenfor eller tett inntil utredningsområdene.  områder med betydelige forekomster av kvalarter inkl. fødeområder.  områder med betydelige forekomster av selarter inkl. kasteområder.  korallrevområder. Etablering av vindkraftanlegg til sjøs kan også ha gunstige påvirkninger og effekter på visse organismer og ressurser et i havet. For eksempel kan vindturbinparkene ha beskyttende virkninger for fisk og krepsdyr og sågar bidra til artsmangfold i områdene og eksempel på dette er vist. Avslutningsvis er det foretatt en oppsummering av viktige sammenhenger og tilrådinger for det videre arbeidet på nasjonalt nivå. Havforskningsinstituttet fraråder at det åpnes for vindkraftutbygging i 9 av vindkraftområdene slik de er definert pr i dag. Dette rådet er gitt med bakgrunn i å beskytte gytefelt og gyteaktiviteter for sild, tobis og lodde; arter som er bunngytere og som trenger spesielle substrat for å kunne gyte. Bunngytere er mer sårbare for påvirkning av habitatet enn arter som gyter pelagiske i vannmassene (eks. torsk og makrell). Tobis er den arten som er aller mest sårbar, med geografisk begrensede gytefelt som i tillegg utsettes for allerede høy menneskelig belastning fra fiske og petroleumsvirksomhet. For tobis og sild er det kun deler av de foreslåtte vindkraftområdene som overlapper med gytefeltene. Dersom disse områdene justeres slik at de ikke omfatter gytefeltene, kan de resterende delene av områdene åpnes. For lodde omfatter hele de foreslåtte vindkraftområdene Auvær, Vannøya nordøst og Sandskallen – Sørøya, loddegytefelt og bør i sin helhet ikke åpnes. Opprinnelige geografiske referanser bygger på Anon. (2010). Mer generell arts- og faktainformasjonen om hver art er hovedsakelig hentet fra Anon. (2011) med supplering fra Anon. (2008b), (2009a) og Dalen et al. (2010). Rapporten skal refereres til som: Dalen, J., Hjelset, E., Nilssen, K.T., Steen, H. og Søvik, G. 2011. UtredUtredningsområder for havvindkraft: effekter på marine organismer og ressurser. Rapport til Norges vassdrags- og energidirektorat. Rapport fra Havforskningsinstituttet, Bergen, nr. 10-2011, juli 2011. 54 s.no_NO
dc.publisherHavforskningsinstituttetno_NO
dc.relation.ispartofseriesRapport fra Havforskningen;Nr. 10-2011
dc.subjectwind farmsno_NO
dc.subjectvindfarmerno_NO
dc.subjectenvironmental effectsno_NO
dc.subjectmiljøeffekterno_NO
dc.titleUtredningsområder for havvindkraft: effekter på marine organismer og ressurserno_NO
dc.typeWorking paperno_NO
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Marine biology: 497no_NO
dc.source.pagenumber50 s.no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel