| dc.description.abstract | Gjennomføringen av HELP har gitt en betydelig økt innsikt i de tidlige livsstadiene hos en rekke kommersielle fiskeslag i nordlige farvann. Norskarktisk hyse og sei visste en spesielt lite om før start, og en har nå kunnet danne seg et langt bedre bilde av reproduksjonsstrategien til disse to artene. En har også skaffet seg en langt bedre innsikt i "importmekanismene" for marin yngel. Det kan se ut som hyse og sei i stor grad rekrutteres fra gytefelt som ligger utenfor norsk sone og at hyse og sei fra norsk sone er aktører på slike gytefelt. "Import" av høstgytt sildeyngel fra Nordsjøen er under nitid kartlegging bl.a. ved hjelp av raffinerte otolittstudier. Den videre skjebnen til denne yngelen bør også avklares da den trolig vender tilbake til Nordsjøen som ungsild eller som voksensild og da for å gyte.
Den tette dekningen i tid og rom som har vært mulig å gjennomføre i regi av HELP, har også satt oss i stand til å beregne tallrikheten av larver og yngel ved flere etapper. Dermed har en kunnet regne ut den daglige dødeligheten innenfor hvert utviklingsstadium. Egg- og larve-dødeligheten synes å være i størrelsesorden 10% pr. dag mens den for yngel fram til 0-gruppestadiet er 1-2% pr. dag. Med utgangspunkt i disse beregningene kan en så danne seg et bilde av hvilke effekter en kan forvente fra massive oljeutslipp.
HELP har blitt gjennomført i et tidsrom da flere fiskebestander har gjennomlevd dramatiske endringer i sin tallrikhet. Utfra prosjektets målsetning har dette vært svært gunstig. En har da kunnet observere de naturlige endringer som finner sted og har kunnet registrere noe av spennvidden i de tilstander som naturlig kan forekomme. Til eksempel har loddebestanden i Barentshavet først vært nesten utradert på grunn av svake årsklasser og sterkt beitepress i midten av 1980-årene for så å bli gjenreist på grunnlag av en meget svak årsklasse som ble født i 1986. En annen interessant observasjon var at en meget sterk årsklasse av norsk-arktisk torsk framkom i 1990 fra en liten gytebestand av hovedsakelig førstegangsgytere. På den annen side har en forholdsvis sterk gytebestand av norsk vårgytende sild ikke maktet å framskaffe en ny sterk årsklasse før i 1991 til tross for forekomster av store mengder larver i vekst på forsommeren flere år på rad. Ved å studere slike og andre fenomener i detalj, har en fått hånd om et rikholdig underlagsmateriale for senere bruk og da særlig med tanke på situasjoner som kan oppstå i tilknytning til massive utslipp av hydrokarboner.
En har også gjennom arbeidet identifisert felter som krever ytterligere forskning. Dette gjelder i særlig grad den betydning nedbeiting eller predasjon har for reguleringen av fiskebestandene allerede fra deres første livsstadier. Dette er aktualisert ved at den voksne bestanden av sild har hatt sitt sommerbeiteområde i transportruten for sin egen yngel. Er det grunnen til at vi ikke har fått en ny sterk årsklasse? Predasjon er også aktualisert ved at noen årsklasser av lodde ble radert ut etter larvestadiet og vi tror ungsild kan være hovedaktøren i den forbindelse ved å beite lodden ned mens den var på vei mot sine oppvekstområder øst i Barentshavet. Den betydelige dødeligheten av fiskeyngel forøvrig som en har observert fra juli til september, trenger også å kartlegges nærmere fordi den neppe kan være forårsaket av sult. Nedbeiting fra stimende pelagisk fisk og fra sjøfugl og kanskje særlig fra vågehval peker seg ut som en mulig forklaring på dette viktige forholdet.
Det er i relasjon til de sterke naturlige reguleringsmekanismene og deres relative betydning, at en må vurdere de mulige effektene fra en massiv oljeutblåsning på ett eller flere steder i utbredelsesområdet til de tidlige livsstadiene av fisk.
Systematiske effektstudier av hydrokarboner på marint liv er ressurskrevende og teknisk vanskelige. Skal en f.eks. i dette arbeidet drive med énartsstudier eller se på hele økosystemet under ett? Hvilke arter skal en inkludere? Hvordan blir det å fôre opp fiskelarver i oljebelastet vann? Hittil har en bare såvidt kommet i gang med dette arbeidet nasjonalt og internasjonalt. Det gjenstår derfor mye arbeid på våre kommersielle fiskearter og også på næringskjedeforskning der en introduserer oljebelastningen via en næringskjede.
Skulle en likevel prøve seg på en foreløpig vurdering av de mulige effekter fra hydrokarboner, så synes det som sild og lodde ikke vil kunne svekkes i nevneverdig grad bl.a. fordi egg, larver og yngel har høye tålegrenser. Egg og larver av norsk-arktisk hyse og sei er trolig langt mer sensitive, men det kan se ut som om disse kommer inn over norsk kontinentalsokkel først som yngel større enn 3 cm og da vil de tåle de mengder av hydrokarboner som vil kunne forekomme. Uer har en ikke gjennomført studier på, men hovedtyngden av disse larvene oppholder seg utenfor kontinentalsokkelen og kommer først som yngel større enn 2 cm inn til områder der de vil kunne komme i kontakt med oljeflak. Norsk-arktisk torsk synes å være den arten som i størst grad vil kunne rammes av en massiv utblåsning. Den vil særlig være sårbar på egg- og det tidlige larvestadiet. Imidlertid skai utblåsningen være meget massiv for å dekke så store områder at en betydelig andel av eggene rammes. De sterke antallsregulerende mekanismene på yngelstadiet synes i neste omgang å kunne viske ut mye av forskjellen, særlig dersom det i utgangspunktet ville ha blitt en middels sterk eller sterk årsklasse. Det vil særlig være under forhold der en kunne forvente en svak årsklasse, at en massiv utblåsing ville kunne gjøre et registrerbart utslag.
En har tenkt seg muligheten av at en årsklasse i hovedsak kommer fra én bestemt del av gyteperioden eller fra ett bestemt gytefelt. Dersom denne "vinduhypotesen" skulle ha gyldighet, åpner det for en mulig utradering av en årsklasse basert pd en avgrenset utblåsning som rammer dette "vinduet". Det gjenstår ennå mye arbeid basert på bruk av genetikk, otolittstudier og kanskje må en utvikle nye analysemetoder før en får avklaret denne muligheten.
Et forhold vi ikke har kunnet vurdere særlig inngående, er de effekter som kan oppstå ved at produktiviteten i selve næringskjeden endres i negativ retning. Nå vet en at den naturlige variasjonen i tallrikheten av et nøkkeldyr som raudåte har en faktor på 10. En kan vanskelig forestille seg utblåsninger av et omfang som vil kunne bringe annet enn mindre justeringer relatert til denne naturens egen massive variasjon. En har derfor valgt å se bort fra effekten.
Endringer i utbredelse eller tallrikhet av predatorer som beiter på fisk i deres tidlige stadier, har vært observert i forbindelse med oljeutslipp bl.a. i Alaska og med det overaskende resultatet at rekrutteringen av fisk har økt. Vi har ikke gått inn på denne problemstillingen i detalj, men har pekt på at tallrikheten i mange fiskebestander i hovedsak er regulert av predasjon og at tilsvarende forhold kan tenkes å kunne inntreffe med våre fiskebestander.
Et særlig fenomen er vurdert i forbindelse med det en har kalt den biologiske "elevator". Det innebærer at hydrokarboner kan transporteres inn i næringskjeden ved at mange dyreformer henter sin næring i eller nær overflaten om natten (vertikalvandring), en overflate som altså kan være berørt av et oljeflak. Denne mekanismen vil ha størst betydning gjennom å forringe kvaliteten på høstbare ressurser for en periode.
De tidsseriene en gjennom HELP nå har bygget opp for viktige kommersielle fiskebestander, har også betydelig verdi ut over den nytte som knytter seg til konsekvensvurderinger fra petroleumsvirksomhet. Det har flere ganger i rapporten vært nevnt den vitale betydning havklima har for tallrikheten av yngel. Særlig markant er dette for norsk-arktisk torsk. Det har vist seg at sterke årsklasser av torsk ofte kommer samtidig med sterke årsklasser av hyse og sild. Det vil derfor være sterke grunner for å videreføre det arbeidet som har kommet så godt i gang i regi av HELP, både for å utbygge videre fundamentet for den type konsekvens- vurderinger som undersøkelsene sprang ut fra, men også for å gi basis for en vurdering av de effekter en gradvis klimaendring kan føre med seg for våre fornybare ressurser i nordområdene. Når vi i tillegg synes å ha påvist sterke koblinger mellom arter, koblinger som i verste fall kan føre til kortvarige sammenbrudd for én av artene slik vi har sett for lodde, er det også klart at arbeidet føyer seg meget naturlig inn som en vital del av flerbestandsforskningen. Beslutningen i 1985 om å gjennomføre HELP har derfor gitt tilleggsgevinster som en den gang ikke hadde forutsetninger for å vurdere betydningen av. Vi vil derfor sterkt tilrå at forholdene legges til rette slik at innsatsen kan opprettholdes. På områder med tilknytning til prosess-studier, må innsatsen utvides i et samarbeid med andre havgående forskningsmiljøer. | en |
