| dc.description.abstract | Denne rapporten beskriver forekomstene av fiskeyngel i området mellom Stad og
Varangerfjorden. Lignende undersøkelser har foregått siden 1977. Yngelen ble samlet med
pelagisk trål i de øverste 60 m. De hydrografiske undersøkelsene viser at temperaturen
var høyere i Barentshavet i 1989 enn året før. Sammensetningen av fangstene er også
forskjellig disse to årene. De største forskjellene er at det ble funnet mye mer loddeyngel i
1989, og mindre ueryngel. Også mengden av gonatus var betydlig mindre i 1989.
Fordelingen av små gonatus synes å bekrefte at den gyter på kontinentalskråningene fra
Tampen/Møre til Spitsbergen og mellom Island og Jan Mayen. Sildeyngelen var større i
1989 og mesteparten var metamorfosert og gikk i stim. Dette gjorde det umulig å skaffe en
brukbar mengdeindeks for 1989. Mengdeindeksene for torsk og hyse var lave for begge
arter disse to årene. Begge årene ble det funnet loddeyngel sør for Lofoten og disse må
sannsynligvis stamme fra Island. Sørgrensen for sild og torsk var lengre mot nord i 1989,
og hyseyngelen var kommet lengre inn i Barentshavet. Forsøk på å studere
vertikalfordelingen av yngel viste tildels forskjellige resultat de to årene. Forsøket i 1988
viste at det var lite yngel under 60 m. 1 1988 og 1989 var gjennomsnittslengden av torsk
og hyse en god del større enn de to forgående årene, mens dette var tilfelle bare for
sildeyngelen i 1989. I l989 ble det fanget eldre sild, hyse, sei, makrell og smålaks i trålen.
Mageinnholdet av disse ble delvis undersøkt, og samtlige arter utenom makrell hadde spist
sildeyngel. At den rike 1983-årsklassen av sild ikke vandrer til havs etter gyting, men
beiter i driftsområdet for yngel fra Møre kan gi grunn til bekymring for nye rike
årsklasser av sild. Også yngelmengden av andre arter som sei, torsk og hyse, som har deler
av sitt gyteområde på Møre, står teoretisk i fare for å bli sterkt redusert. | en |
