| dc.description.abstract | l perioden 1977-91 ble utbredelsen av fiskeyngel langs kysten undersøkt i juni-august
med en pelagisk trål i de øvre 50 m. l perioden 1977-81 bie dette gjort med todelte
trekk hvorav det ene ble "tatt i overflaten med blåser på overtelna. 1 1977 hadde trålen
en åpning på 10 m X 4 m mens den senere hadde en åpning på 1 m X 18 m. De vertikale
åpningene ble antatt til å være henholdsvis 4 og 15 m. 47% av ueryngelen, 60% av
hyseyngelen, 32% av torskeyngelen, 78% av sildeyngelen og 88% av seiyngelen ble
registrert i de øvre 0-4 m i 1977. Totalfangsten av silde- og seiyngel dette året var
lav, henholdsvis 59 og 17 stk. I gjennomsnitt befant 84% av ueryngelen, 73% av
hyseyngelen, 72% av lorskeyngelen, 84% av sildeyngelen og 91% av seiyngelen i de øvre
15 m i perioden 1978-81.
Undersøkelsen antyder at silde- og seiyngel synes å være mest knyttet til de øvre 4 m
med mer enn 3/4 av yngelen i dette sjiktet. Ueryngel synes være mer jevnt fordelt i de
øvre I5 m, hvor over 80 % av yngelen er registrert. Ueryngel mellom 10 og 20 mm synes
dominere i de øvre 4 m. Hyseyngelen synes være vanligst i de øvre 4 m frem til en
lengde på 65 mm og er siden jevnt fordelt nedover i det undersakte dypet, mens
torskeyngelen synes vsre fordelt, med 1/3 i de øvre 4 m, 1/3 mellom 4 og 15 m og 1/3
dypere enn 15 m. Undersøkelsen viser al det kan være forskjller fra år til år når
innsamlingen er foretatt i samme dyp. Av ueryngel er fra 68 til 94 % funnet i de øvre 15 m,
av hyseyngel fra 68 til 77 %, av torskeyngel fra 60 til 84 %, av sildeyngel fra 82 til
94 % og av seiyngel fra 49 til 89 %. Denne forskjellen synes ikke å ha sammenheng med
lengden av yngelen. | en |
