| dc.description.abstract | This report gives an overview of the distribution of coral reefs of Lophelia pertusa in Norway and damages by fishing activities. This information is compared with the localisation of trawling grounds. Testing of several methods for documentation of corals and damages are also presented.
Information on the presence of corals have been obtained from fishermen, scientific literature, the Directorate of Fisheries, Statoil and our own investigations. Damaged coral reefs are reported by fishermen and from our own studies. The results show a concentration of corals along the
continental break between 200 and 400 m depth. Large reefs are also found on the continental shelf, e.g. the reef on the Sula ridge which is about 15 km long and 350 m wide. The reefs seems to lie on ridges of morainic ongin and similar prominent features on the shelf. Reefs have been registered in the fjords, where the shallowest distribution are found. The scale of damages varies
from minor impact to severely affected reefs over large areas. The impact of human activities is depicted by comparing photographs of intact and damaged reefs. On the basis of the results from the investigations the Ministry of Fisheries has closed two prominent coral reef areas on the shelf for bottom trawling. One area incorporates the Sula reef complex and the other one is at Iverryggen north of Haltenbanken. We estimate that an area between 1500 og 2000 km2 within the EEZ of Norway are covered by coral reefs, of which about 1/3 - 1/2 may be damaged or
affected. In our opinion the information provided by the fishermen has been the cheapest and most effective way to survey the main distribution of the reefs. More accurate methods would have been expensive and time consuming and hence unrealistic in order to obtain a quick overview as demanded. We conclude by giving a prioritized list of research tasks to aid in the future management of coral reefs in Norway. NORSK SAMMENDRAG: Den foreliggende rapporten gir en oversikt over utbredelsen av korallrev dannet av Lophelia pertusa i Norge, og hvor det fra fiskernes side meldes at korallene er ødelagt eller skadet gjennom utøvelse av fiske. Forekomst og rapporter om ødelagte korallrev blir sett i sammenheng med de viktigste trålfeltene. Det blir også kort rapportert om utprøving av en rekke metoder for å
dokumentere forekomst og ødeleggelser av koraller. Opplysninger om forekomst av koraller har vi fått fra fiskere, skriftlige vitenskapelige kilder, Fiskeridirektoratets garnopprydninger, Statoil,
Havforskningsinstituttets trålundersøkelser og våre egne feltundersøkelser i løpet av
prosjektperioden. Ødeleggelser er rapportert fra fiskere og fra våre egne undersøkelser. Den samlede informasjonen viser at det er en konsentrasjon av koraller langs eggakanten på dyp mellom 200 og 400 m, fra Storegga i sør til Finnmark i nord. De største konsentrasjonene ser ut til å være fra Stadt til Lofoten. Det finnes også store rev inne på sokkelen, f.eks. revet på Sularyggen som er ca 15 km langt og 350 m bredt. Det ser ut til at revene vokser langs rygger, på
morenehauger og liknende markante topografiske formasjoner på kontinentalsokkelen. Det finnes også mange registreringer fra fjordene hvor vi finner de grunneste forekomstene. Skadede korallrev ble dokumentert på flere lokaliteter ved feltundesøkelser utført av
Havforskningsinstituttet. Noen steder ble det registrert tildels omfattende skader. Med bakgrunn i disse resultatene har Fiskeridepartementet stengt to områder for bruk av bunnredskaper for å beskytte korallrevene. Det ene området inneholder Sularevet og det andre er ved Iverryggen nord
for Haltenbanken. I rapporten blir det gitt en fremstilling med bilder av hvordan naturlige korallrev er bygget opp og ser ut. Dette blir sammenliknet med bilder av ødelagte områder for å vise hvordan vi ser at det er menneskeskapte ødeleggelser i et område. Et første estimat indikerer
at vi har mellom 1500 og 2000 km2 med korallrevområder langs norskekysten hvorav 1/3 - 1/2 kan være ødelagt eller påvirket. Det har etter vår mening således hastet med å få en oversikt over de viktigste korallfeltene, og innsamling av informasjon bl.a fra fiskerne har vært en billig og
rask metode til dette formålet. Sikrere metoder er meget kostbare og ville krevd en mye større innsats og lengre tid. Til slutt diskuteres hvilke typer forskning og undersøkelser som bør prioriteres for å støtte forvaltningen av korallrevene. | en |
