| dc.description.abstract | When rearing the lobster juveniles in intensive units, the goal is to raise lobster juveniles with morphology, colour, genetic and behaviour similar to wild lobsters in the chosen release area.
Transportation is either wet transportation, with the lobsters submerged, kept separate
one by one, or packed out-of-water in transportation boxes between humid and cool
materials. Transportation in water allows few lobsters per kg of cargo, but handling of
the lobsters is avoided. Lobsters packed in humid materials face handling, heavy burdens
and high densities, but due to their motionless positions, little damage is seen during the transportation. This transport is light weighted since little water is being transported. At reception at the release area, the water tanks with lobsters can be placed either on land or submerged in the sea. The boxes with humid materials must be unpacked within 24 hours from packing. The lobsters from these boxes must be transfered into acclimatization tanks, where they need 10-15 min to recover vigilance. Survival is at least 98 % for both transportation techniques.
Several techniques have been suggested for the release, of which three have been tested
and commonly used: divers, pipes and "sowing" lobsters onto the sea surface. The first
two techniques offer safe and precise release of the lobster at the bottom, but are rather
slow. Both techniques demand special equipment and diving is also special crew
demanding. "Sowing" is quick and easy, but dependent of good weather, slack currents
and absence of predators. In late February and March these criterias can be met in
Southern Norway. It is important to choose the release area with care, so every lobster
gets enough space and shelter and finds the right depth and food. NORSK SAMMENDRAG: Under den intensive oppdrettsfasen er det viktig å ta hensyn til at form, farge, genetikk
og atferd hos hummeren er mest mulig lik vill hummer i det utvalgte utsettingsområdet.
Transport kan foregå enten med hummeren i vann eller pakket i fuktig og kaldt substrat.
Vanntransport er svært skånsom for hummeren, men har liten kapasitet per fraktenhet,
da hver hummer fraktes i brett med individuelle kammer. På grunn av et stort
vannvolum er dette en tung transport. I fuktig substrat i en standard fiskekasse ligger hummeren tett og trangt, men rolig. Denne metoden tillater transport av store antall yngel med lite volum og lav vekt. Ved mottak av vanntransportert hummer, kreves det
kun plass til vanntankene på land, eller de kan senkes i sjøen. Ved mottak av hummer
i fuktig substrat, må transportkassene pakkes opp innen 24 timer etter pakking.
Hummeren trenger 10-15 min akklimatisering i kar med sjøvann før den er rolig og
observant nok til å settes ut i sjøen. Overlevelsen er over 98 % ved begge
transportmetodene.
Ved selve utsettingen er det foreslått mange metoder, mens tre er utprøvd; dykkere, ror
og direkte "utsåing". De to første er skånsomme, trygge og nøyaktige, men langsomme.
Begge krever spesialutstyr. Dykking krever også spesialmannskap. Direkte utsåing er
skånsom, rask og rimelig, men egner seg bare ved visse tider av året, når rovdyr er
fraværende og vær og strøm er fordelaktig. Februar og mars har vist seg best egnet for
slik utsetting. Det er viktig at utsettingsstedet velges med omhu, så hummeren bunnslår på rett dyp og finner tilstrekkelig plass, skjul og mattilgang. | en |
