dc.description.abstract | The bycatch of haddock (Melanogrammus aeglefinus) below legal size in the pelagic longline
fisheries off the coast of Finnmark, Northern Norway, is sometimes very high. This project
was aimed at reducing this bycatch by 50% by means of alterations in gear technology and
fishing strategy .
Two surveys with commercial longline vessels were carried out in June/July 1995 and 1996.
The following modifications of gear and fishing technology were tested:
- Longlines with twice normal lead weight
- Hooks with an inedible plastic body
- Hooks with nylon bristles
- Restructured bait based on mackerel
- Restructured bait based on sandeel
- Mackerel bait of twice the normal size
- Restructured mackerel bait of twice the normal size
None of the methods tested gave the desired reductions in the catch of undersized haddock in
the longline catches. The first experiments (1995 season) indicated a 15% reduction by use of
twice the normal lead weight. These findings were, however, not confirmed in the 1996
experiments. Traditional mackerel bait of twice the normal size had the largest effects on the
size distribution in the catches (an almost 40% reduction of undersized fish), but the number
of hooks fished, and thus the confidence, was low. An increase in bait costs due to increased
bait size will, however, not be accepted in commercial fisheries.
The survival experiments, where 18 haddock were torn off the longline hooks at the sea
surface and kept in seawater tanks for five days, showed no mortality. One of the fishes was
in bad condition at day five, and would probably not have survived if it was released to the
sea. Still, the survival rate was surprisingly high. Further experiments have to be carried out
the confirm the results. If the observed survival rate is shown to be correct, the mortality of
haddock below legal size in the pelagic longline fisheries may turn out to be conciderably
lower than earlier expected.
As a spin-off of the catching experiments, it was shown that the catch rates of lines baited
with restructured mackerel bait was at the same level as that of traditional mackerel bait. NORSK SAMMENDRAG: Bifangsten av hyse (Melanogrammus aeglefinus) under minstemål i fløytlinefisket utenfor
Finnmark er til tider meget høy. Prosjektet som omtales i denne rapporten har hatt som
målsetning å utvikle redskapsteknologi og fangst-metodikk som reduserer bidødeligheten av
undermåls hyse i fløytlinefisket med 50%.
Det ble gjennomført to tokt med innleide linefartøyer utenfor Finnmark (Tanaområdet og
Vardøområdet) i juni/juli 1995 og 1996. Man forsøkte å påvirke størrelsessammensetningen i
fangstene ved hjelp av ulike krokformer, agntyper og angstørrelser, og ved å øke linas
synkehastighet. Det ble også gjennomført akustiske observasjoner av fiskens horisontale og
vertikale utbredelse for å undersøke om det var forskjeller mellom størrelsesgrupper som
kunne utnyttes til å redusere innblandingen av småhyse i fangstene. Det ble også gjennomført
et begrenset overlevelsesforsøk med hyse som ble dratt av kroken og kastet tilbake i sjøen.
Følgende fangstmetoder ble forsøkt:
- Line med dobbelt synkmengde
Krok med påstøpte plastlegmer
- Krok med nylonbust
- Restrukturert makrellbasert agn
- Restrukturert tobisbasert agn
- Makrellagn av dobbel normal størrelse
- Restrukturert makrellbasert agn av dobbel normal størrelse
Ingen av disse virkemidlene ga ønsket reduksjon i innblandingen av undermåls hyse i
fangstene. De første forsøkene (1995-sesongen) ga indikasjoner på ca. 15% reduksjon av
småfisk i fangstene i Vardøområdet ved bruk av dobbel synkmengde på lina. De videre
forsøkene neste sesong bekreftet imidlertid ikke den observerte reduksjonen. Den største
effekten på innblandingen av undermåls fisk i fangstene fikk man ved å bruke vanlig
makrellagn i dobbel størrelse (ca. 40% reduksjon). Forsøksvolumet var imidlertid lite (800
krok) og resultatene er derfor usikre. En dobling av agnstørrelsen, og dermed også dobling av
agnutgiftene, vil imidlertid gå ut over lønnsomheten i fisket.
Overlevelsesforsøkene, der 18 hyse som var dratt av linekroken ved båtrekka ble oppbevart i
transportkar i fem døgn, viste ingen dødelighet. En av fiskene i forsøket var imidlertid i så
dårlig forfatning den femte dagen at den neppe hadde overlevd i sjøen. Likevel er den
observerte overlevelsesraten forbausende høy. Nye forsøk må gjennomføres for å verifisere
dette. Dersom det viser seg at den observerte overlevelsen er korrekt, betyr dette at
fløytlinefisket kanskje likevel ikke medfører så stor uønsket neddreping av småfisk som man
til nå har fryktet.
Som en bieffekt av fangstforsøkene ble det påvist at restrukturert makrellbasert agn ga like
gode fangstrater i fløytlinefisket som tradisjonelt makrellagn. De gode bruksegenskapene
gjorde at det ble godt likt av egnere og fiskere. | en |