| dc.description.abstract | Oppdrett av torskeyngel har stort sett vært basert på produksjon i ekstensive systemer (poller eller store sjøvannsbassenger) med utelukkende bruk av naturlig forekommende zooplankton som for. Slike systemer er imidlertid begrenset av lav produksjonstetthet, kun en årlig produksjonssyklus, og lite kontroll med vitale produksjonsparametere (f.eks. fortilgang). Utvikling av intensive metoder
(med bruk av alger, rotatorier og Artemia) for yngelproduksjon av torsk vil derfor være ønskelig, fordi dette vil kunne gi en helårlig og forutsigbar produksjon under kontrollerte betingelser. Prosjektets mål var derfor å legge grunnlaget for en helårlig og kostnadseffektiv yngelprodukson av
torsk gjennom forskyving av gytetidspunkt og testing av levedyktighet hos larver fra gytetidsforskjøvet stamfisk. Stamfisk fra to årsklasser produsert i Havforskningsinstituttets poll Parisvannet ble flyttet innendørs i februar og satt på 6 mnd forskjøvet lysrytme. For å utsette naturlig modning av gonadene fikk den ene årsklassen 24 timers tilleggslys i merden fra september året før. Ultralyd ble brukt for å
sjekke modningen av gonadene. Styring av gytetidspunktet så ut til å være enkelt hos torsk. I bestanden uten tilleggslys i merd ble det observert både vår- og høstgyting, mens bestanden med tilleggslys kun hadde høstgyting. Alle gytte egg ble samlet inn, og kvaliteten ble vurdert visuelt. Temperatur over 10°C førte til redusert befruktning, samt økt grad av feilutvikling og økt dødelighet hos befruktede egg. Egg ble inkubert, klekket og larver startforet for å teste levedyktighet. Resultatene fra startforingen av høstgruppene var svært lovende, med overlevelse mellom 30 og 50%
frem til dag 44 og dag 46 etter klekking (12-15mm lengde). Veksten var imidlertid lav, og det tyder på at foringsprosedyrer og kardynamikk gjennom larvefasen kan forbedres i betydelig grad. | en |
