Prymnesium i Ryfylke

Abstract

The toxic flagellate Prymnesium has bloomed raurrently in the Sandsfjord system since 1989. Obviously the blooms start in the two fjords Hylsfjorden and Lovrafjorden. Toxic water and algal cells are spread out of the Sandsfjord system to adjacent fjords. h l995 the monitoring started in Hylsfjorden and Lovrafjorden in week 23 and lasted throughout week 34. Prymnesium showed up in both fjords in week 29. The bloom developed in the course of week 31 with cell numbers reaching a maximum on 2.0-2.5 mill. cells 1-l, and the bloom culrninated in the course of the next two weeh. Algal cells were detected in adjacent fjords both north and south of the outlet to the Sandsfjord system, indicating that the water was spread in both directions. During Saturday night July 29 and Sunday July 30 mortality of farrned fish occurred. Totally 48 tons large salmon and 35 000 smolt died, estimated to 2.2 million laoner. Toxic flakes of water were observed by means of fish in well boats within the Sandsfjord system and in large areas of the adjacent fjords. The bloom in 1995 was extremely toxic and it seemed to be a weak conelation between cell counts and toxicity. Prymnesiurn is compared to Chrysochromulina polylepis as observed in Ryfylke, 10-100 times more toxic. The toxicity sesdt in mortality of fish at low concentrations of algal cells and with both high and low salinity, and it is obvious that the ichthyotoxic activity depends on factors which are present in the water. It has been shown that the ichthiotoxic activity does vary depending on the water quality, as for instance, pH, salinity, or on what kind of cofactors which are present at the time being. These parameters can either increase or decrease the toxicity. Which cofactors which are active in the Sandsfjord system is not tested for. However, future scientific work should concentrate on mapping possible cofactors in the area. Evaluating this and earlier years blooms we recomrnend for future work; a continuos monitoring of alga in Sandsfjorden and Hylsfjorden, integrated sampling in 0-3 m depth, exposed fish in test cages and/ or fish trags, systematic recording of salinity and temperature, both when water samples are taken and when recording toxic flakes of water, use of stream cross when registrating drift of toxic water flakes, and a post bloom registration of wild fish in the brackish water. NORSK ABSTRAKT:årlig siden 1989 har Prymnesium blomstret i Sandsfjordsystemet. Blomstringen starter i brakkvannslaget inne i Hylsfjorden og Lovrafjorden og vann med alger og gift blir spredd derfra til ytre fjordstrøk. Vannet som spres, viser seg å være svært giftig. I 1995 startet prøvetakingen i Hylsfjorden og Lovrafjorden i uke 23 og varte til og med uke 34. Prymnesium ble påvist i uke 29 i begge fjordene. I løpet av uke 31 utviklet blomstringen seg, og celletallet steg til 2,O -2,5 mill. celler l-' . Blomstringen kulminerte i løpet av de to neste ukene. Prøvetaking for påvisning av algeceller utenfor Sandsfjordsystemet viste spredning både sør og nord for utløpet til Sandsfjorden. Watt til lørdag 29. juli og søndag 30. juli. oppstod det dødelighet av oppdrettsfisk. Totalt døde 48 tonn stor laks og 35 000 smolt, beregnet til en verdi av 2,2 mill. kroner. Giftflak som ble registrert v.h.a. fisk i brønnbåt, ble påvist inne B Sandsfjordsystemet og i store områder i tilgrensende fjorder utenfor Sandsfjordsystemet. Blomstringen i 1995 gav svært giftig vann, og det synes å være liten sammenheng mellom celletall og giftighet. Sammenlignet med Chrysochromulina polylepis er Prymnesium, som vi observerer i Ryfylke, 10-100 ganger giftigere, og fører til fiskedødelighet ved lave cellekonsentrasjoner og ved både lave og høye saltholdigheter. Det er vist at giftigheten av ichthyotoksinet er påvirkes av vannkvaliteten, som f.eks. pH, saltholdighet og ulike kofaktorer (ioner/ molekyler) som binder seg til toksinet. Disse ulike faktorene kan enten øke eller redusere giftigheten. Hvilke kofaktorer som er aktive i Sandsfjordsystemet, er ikke underrsøkt, og en videre forskningsinnsats bør konsentreres om en slik kartlegging. Etter en evaluering av årets og tidligere oppblomstringer anbefaler vi en regelmessig overvåking av alger i Hylsfjorden og Lovrafjorden, integrert prøvetaking fra 0-3 m, utsetting av fisk i testmerder/ ruser, systematisk måling av saltholdighet og temperatur både ved vannprøvetaking og ved registrering av giftflak, bruk av strømkors for registrering av giftflakenes drift og registrering av villfisk i brakkvannslaget etter en blomstring.