Prøvedyrking av stort kamskjell i mellomkultur - 1995-1996
Research report
View/ Open
Date
1996Metadata
Show full item recordCollections
- Fisken og havet (1958- ) [700]
Abstract
The production of King scallop (Pecten maximus) in culture may involve three steps;
artificial spat production in hatchery, intermediate culture for production of seed and
production of cornrnercial sized scallops in seabed cultivation. The national
development programrne on scallop cultivation in Norway, the «King scallop projecb,
conducted culture trials at 20 locations along the western coast of Norway (59°N-
65°N) from autumn 1995 to August 1996. Survival of scallops at the locations from
the auturnn to June ranged from 0% to 95%. The main mortality seemed to occure
during January-February, and the mortality was clearly related to minimum
temperature measured during this period. A 100% mortality has been registered at all
locations where minimum temperature was below 2°C and acceptable survival (above
70%) was estimated only at locations where minimum temperature was above 4°C.
Survival during winter were higher at 15 meters depth than at 8 meters depth. In view
of the very low seawater temperatures experienced during the winter of 1996, analysis
of historical minimum temperature data are presented and areas considered as high
risk environment for scallop cultivation have been suggested. The growth of scallops
at 8 meter depth during summer, from June to August, are higher than at 15 meter
depth. The farmers participating in the trial are evaluated on basis of how they
managed the trial set up and the reporting of hydrographical and biological data.NORSK SAMMENDRAG:Dyrking av stort kamskjell (Pecten maximus) kan deles i tre produksjonsfaser;
yngelproduksjon i klekkeri, produksjon av setteskjell i mellomkultur og produksjon av
matskjell i bunnkultur. I det nasjonale næringsutviklingsprogrammet
"Kamskjellprosjektet", er det fra høsten 1995 til august 1996 gjennomført
prøvedyrking i mellomkultur på 20 lokaliteter langs kysten av Vestlandet og i
Trøndelag. Overlevelse av kamskjell fra utsett høsten 1995 til juni 1996 var fra 0% til
95%. Størst dødeligheht ar forekommet i vintermånedene januar-februar, og
dødelighet viser en klar sammenheng med laveste målte temperatur i denne perioden.
Det er registrert total dødelighet på kamskjell hos alle dyrkere som har målt
temperaturer lavere enn 2° C, og tilfredsstillende overlevelse (> 70%) er kun registrert
hos dyrkere som har målt minimum vintertemperaturer høyere enn 4° C. Overlevelse
om vinteren i 15 meters dyp var gjennomgående høyere enn i 8 meters dyp. På
bakgrunn av de meget lave minimumstemperaturer som man har observert vinteren
1996, er det presentert analyser av historiske data på minimumstemperaturer. Det er
gjort vurderinger av områder i forhold til risiko knyttet til lave temperaturer ved
dyrking av kamskjell i mellomkultur. I vekstsesongen (sommerlhøst) var vekst hos
skjell i 8 meters dyp bedre enn i 15 meters dyp. Rapportering fra dyrkerne er vurdert i
forhold til opplegget for prøvedyrkingen av stort kamskjell i mellomkultur.
Publisher
HavforskningsinstituttetSeries
Fisken og havetNr.18 - 1996