Ressursgrunnlag for taretråling og gjenvekst etter prøvetråling i Sør-Trøndelag

Abstract

Laminaria hyperborea dominates the kelp zone of the outer and most wave-exposed areas of Norway, and is harvested for the production of alginate in southwestern Norway. In 1997 the Directorate of Fisheries permitted restricted kelp harvesting in the county of Sør-Trøndelag (Mid-Norway), and in 1997/1998 kelp was harvested within eight different areas. Research surveys including registrations of the kelp resources, regrowth after harvesting and distribution of sea urchins were carried out in 1997-1999. Large areas of kelp forest in the county of Sør-Trøndelag have previously been affected by grazing from Strongylocentrotus droebachiensis. We found high densities of S. droebachiensis and barren grounds only in the innermost and most sheltered areas. High density of kelp was found in both wave-exposed and semi-exposed areas. The average age and size of kelp plants were higher in areas with a high degree of wave exposure than in semi-exposed areas. About 0.5 year after harvesting kelp plants in regrowth populations were significantly larger in the most wave-exposed area compared to a semi-exposed one, suggesting higher growth rates in the most waveexposed areas. Echinus esculentus was observed at all examined stations, and could be in high densities (up to 15 specimens per m2) at semi-exposed stations. In two harvested areas east of Frøya no kelp regrowth was found 1.5 years after harvesting together with high densities of E. esculentus both in unharvested and harvested areas. At each of the examined stations the density of sea urchins was always lower in harvested areas than in unharvested kelp forest, and at the remaining harvested sites no effect of sea urchins on the regrowth of kelp was observed. At these stations the density of kelp was 2.5-8.5 kg per m2 about 1.5 years after kelp harvesting. The regrowth populations were dominated by 0-2 year-old plants. The results suggest relatively low densities of E. esculentus and high individual growth rate of kelp in the most wave-exposed parts of the area, whereas high densities of E. esculentus could be found at semi-exposed sites. As long as the current distribution and abundance of sea urchins persist in Sør-Trøndelag, we recommend that kelp harvesting should be limited to the outermost and most wave-exposed areas. Most of area 2 (east of Frøya) can be characterised as semi-exposed and not suited for a sustained kelp harvesting. NORSK SAMMENDRAG: Stortare dannar tette bestandar i dei ytre og mest bølge-eksponerte områda i Norge, og blir på Vestlandet hausta til alginatproduksjon i området Rogaland - Møre og Romsdal. I 1997/1998 vart det etter løyve frå Fiskeridirektoratet føreteke ei prøvetråling etter stortare i åtte områder i Sør-Trøndelag. I samband med det vart det i 1997-1999 gjennomført undersøkingar av ressursgrunnlag, gjenvekst av tare etter trålinga, og av utbreiing og tettleik av kråkebollar i området. Store område med tareskog i Sør-Trøndelag har tidlegare vore beita ned av drøbakkråkebolle. Høge tettleikar av drøbakkråkebolle saman med heilt eller delvis nedbeita algevegetasjon vart no berre funne i indre og beskytta områder i Sør- Trøndelag. Både i sterkt eksponerte og i noko mindre bølge-eksponerte områder vart det funne høge tettleikar av stortare. Resultata frå prøvetrålinga viste høgaste gjennomsnittsalder og -storleik til stortare i dei taretrålingsfelta som låg generelt mest bølge-eksponert til. Ca 0,5 år etter taretrålinga fann vi gjennomsnittleg størst tareplanter i gjenvekstbestanden på dei lokalitetane som låg mest bølge-eksponert til på dei undersøkte trålfelta, noko som tyder på at den individuelle tilveksten er størst her. Raud kråkebolle fanst i heile det undersøkte området, og førekom på enkelte middels bølgeeksponerte lokalitetar i store mengder (opp til 15 kråkebollar pr m'). På to prøvetrålte felt aust for Frøya vart det ikkje funne gjenvekst ca 1,5 år etter prøvetrålinga, samstundes som det her vart funne høge tettleikar av raud kråkebolle både i trålgatene og i den utråla tareskogen. På alle undersøkte stasjonar var imidlertid tettleiken av kråkeboller i trålgater lågare enn i nærliggjande tareskog, og det vart ikkje funne teikn til redusert gjenvekst i trålgater p.g.a. kråkebollebeiting på dei resterande undersøkte stasjonane, der tettleiken av gjenvekstbestandar av stortare i trålgatene var 2,5 - 8,5 kg pr. m2. Stortareplanter mellom 0 og 2 år dominerte gjenveksten i trålgatene ca 1,5 år etter trålinga. Resultata tyder på relativt liten førekomst av raude kråkebollar samt størst tilvekst i stortareplanter i dei ytre og mest bølge-eksponerte områda, og til dels høge tettleikar av kråkebollar i middels eksponerte område. Taretrålinga i Sør-Trøndelag bør difor først og fremst leggjast til dei ytre og eksponerte områda. Mesteparten av område 2 (aust for Frøya) må karakteriserast som semi-eksponert og lite eigna til taretråling med den noverande fordelinga og forekomsten av raud kråkebolle i Sør-Trøndelag.