Kartlegging av grunnlag for etablering av avgiftningsstasjon for skjell på Haugalandet

Abstract

Målsettingen med denne utredningen var å kartlegge grunnlaget for etablering av avgiftningsstasjon for skjell på Haugalandet: gjennom å skaffe oversikt om historiske data for forekomster av giftalger i området, og å skaffe oversikt om metoder for avgiftning som kan være hensiktsmessige å brukeltilpasse forhold i regionen. Åtte år med regelmessig overvåkning og varsling med hensyn til spiselighet av blåskjell i forhold til algegiftfare viser at Haugalandområdet i gjennomsnitt har hatt færre problemer med akkumulering av algegifter i skjell enn mange andre lokaliteter i Sør-Norge. Innenfor et så variert kystavsnitt som Haugalandet dekker, er det sannsynlig at risikoen for forekomst av giftige alger og opphopning av gift i skjell kan variere mye fra lokalitet til lokalitet. For tilrettelegging av sikker produksjon av skjell i Haugalandområdet anbefaler vi derfor en økt kartlegging for å bedre kunnskap om risiko for forekomst av algegifter. Man mangler vesentlig grunnleggende kunnskap om opptak, metabolisme og utskillelse (avgiftning) hos skjell, men vi forutsetter at tilgang på føde er avgjørende for aktivt å kunne påvirke avgiftningshastighet. Vurderinger av intensive og ekstensive metoder for å produsere alger til avgiftning viser et kostnadsbilde som avtar fia minimum kr 1-10 per kg blåskjell for landbaserte løsninger til størrelsesorden kr 0,05 per kg blåskjell for løsningen med ferskvannsdrevet oppstrømning av dypvann i fjordbasseng. Ved et behov for utvikling av metoder for avgiftning eller kontroll av algegifter anbefales ekstensive tiltak som ferskvannsdrevet oppstrømning av dypvann i fjordbasseng. Det er forslått to lokaliteter i Haugalandområdet som kan være egnet for etablering av et slikt konsept.