Fiskeri og bruk av rensefisk i norsk oppdrett - Kunnskapsstatus

Abstract

Både leppefisk og rognkjeks benyttes som rensefisk og er en av metodene som benyttes til reduksjon av lus på laksefisk. Bruk av rensefisk som avlusningsmetode i norsk havbruk økte jevnt fram til 2019, da totalt utsett av rensefisk passerte 60 millioner individer til en samlet verdi på over 1,3 mrd NOK. Siden har bruken av antall rensefisk gått ned for hvert år og i 2021 var tallet omtrent 45,6 millioner og i 2022 var antallet sunket til omtrent 33,4 millioner. Foreløpige tall for 2023 tyder på at utsett av rensefisk nå har stabilisert seg rundt 30 millioner. Nedgangen skyldes i all hovedsak lavere bruk av rognkjeks, som nå utgjør omtrent halvparten av antallet. Rensefisk fungere også forebyggende da de største lusene, inkludert hunnlus med egg, blir spist først (Skiftesvik mfl., 2013, Skiftesvik mfl., 2018). Bruk av rensefisk kan også redusere behovet for andre avlusningsmetoder som krever mer håndtering og dermed redusere stress og skader på fisken. Rensefisk som settes ut i norske oppdrettsanlegg er definert som akvakulturdyr, og dermed underlagt det samme regelverket som andre oppdrettsorganismer. Anlegg med rensefisk er dermed flerartskulturer (polykulturer). All rognkjeks som brukes som rensefisk kommer fra oppdrett. Av leppefisk er noe av berggylten fra oppdrett, men storparten av forbruket kommer fra villfanget leppefisk, og de vanligste artene som høstes er grønngylt, bergnebb og berggylt.

Fiskeri og bruk av rensefisk i norsk oppdrett - Kunnskapsstatus