| dc.description.abstract | Lydnivået på oppdrettsanlegg har økt ettersom anleggene har blitt større, mer mekanisert og bruker en rekke støyende maskiner (arbeids- og brønnbåter, pumper og kompressorer). Lyd brer seg godt under vann og kan høres av fisk. Vi ønsket å beskrive denne menneskeskapte lyden i mer detalj ettersom den muligens påvirker atferd, velferd, helse og produksjonen av oppdrettsfisken, eller andre dyr i nærheten av anlegget. Vi målte lydnivå (SPL = sound pressure levels) under vann ved 10 ulike oppdrettsanlegg for laks i Norge, hvorav 4 åpne merder, 2 semi-lukkede merder og 4 landbaserte karanlegg. Laksen kan høre mye av lyden som ble målt (nivå, frekvens og mangfold). Støyen varierte betydelig mellom anlegg og over tid og rom innenfor lokaliteter. Lydtrykksnivåene ble beregnet som kvadratisk gjennomsnitt (RMS= root mean square) for frekvensbåndene laksefisk hører best (20-100 Hz og 100-500 Hz). I lukkede merder var lyden kraftigst i frekvensområdet 100-500 Hz hvor typiske SPLRMS verdier lå i området 123-134 dB re 1 µPa. Men lyden i støyende perioder var betydelig høyere, med SPLRMS verdier på 143-154 dB re 1 µPa. I kar var det lavere nivå enn i lukket merd og mer lyd i det laveste frekvensområdet (typiske SPLRMS på 112-127 dB re 1 µPa), forøket i støyende perioder (SPLRMS verdier på 131-135 dB re 1 µPa). I landanleggene var lyden mer forutsigbare enn i sjø. I de åpne merdene var det mindre støy enn i både lukket og landanlegg, likere verdier mellom de to frekvensbåndene (typiske SPLRMS verdier på 95-105 dB re 1 µPa). Men, i åpne sjøanlegg var det derimot stor variasjon mellom dag og natt, hvor støy var knyttet til besøk av arbeids- og brønnbåter. Lydnivåer i støyende perioder hadde SPLRMS verdier på 138-157 dB re 1 µPa med mest støy i det lave frekvensområdet 20-100 Hz. Når brønnbåter manøvrerte langs en merd og lydenergien ble kumulert over tid, i form av lydeksponerings nivået (SEL), som et mål på total lyd-dose, kunne verdiene komme opp i 144-145 dB re 1 µPa2s, 20–1000 Hz over 60 s. Meget støyende forhold gitt som spisstrykket ble beregnet for <1 sekund hvor SPL >175 dB re 1 µPa ble observert ved to anledninger: under sprengning ved et storsmoltanlegg på land, og inne i en lukket merd nær en undervannsluke som ble lukket med et smell (mekanismen ble deretter ombygd for å bli stillere). I et bonusmateriale fra sjøanlegget Hattasteinen ble det målt 1 s SPLRMS på 158 dB re 1µPa (spisstrykk: 175 dB re 1µPa) ved detonasjon av 850 kg sprengstoff omtrent 1500 m unna. Bortsett fra i disse tre relativt uvanlige tilfellene, målte vi ikke nivåer av lyd som vi tror kan gi betydelig hørselstap eller akustisk skade hos laks. Men lydnivåer målt i de fleste systemer, spesielt plutselige lyder vil ofte gi betydelige atfredsresponser hos fisken, illustrert av fluktresponser observert ved sprenging og lukelukking. Generelt var lydene vi målte innenfor samme type og nivåer som tidligere er rapportert fra oppdrettsanlegg, men arbeidet beskriver betydelig mer detaljer om lyden og sammenhenger mellom tid på døgn, type anlegg, støyende utstyr og fartøy. Det gjenstår å vurdere om de støyende oppdrettsmiljøene kan føre til akklimering og/ eller kronisk stress. Det er behov for mer kunnskap for å forstå de samvirkende effektene av lyd og varighet på atferd, helse- og velferd hos oppdrettet laksefisk. | |
