Pelagisk trål/Semipelagisk trål – friere redskapsvalg til levendefiske – kunnskap om redskapsbruk i sammenheng med kvalitet og effektivitet

Abstract

Semipelagisk tråling erfares som lite effektivt redskap for å fange torsk. Dette kan skyldes at med dørene og sveipene hevet noe opp fra havbunnen vil en ikke oppnå samme sveipeeffekt for å samle fisk like godt som ved fiske med konvensjonell bunntrål. En av grunnene til det redskapsvalget var at trålen hadde skjørt istedenfor rockhoppergear, og kunne derfor tas inn på nettrommelen. Redskapen er dessuten av utforming tilsvarende moderne bunntrål som har vært brukt med gode resultater av torsketrålere. Vårt inntrykk er at fangstratene har vært betydelig lavere enn det som tilsvarer forventet 30 % fangsttap. På det siste toktet ble det, ved hjelp av instrumenter og undervannsopptak, bekreftet god bunnkontakt av selve trålen. Vurdert fra resultatene på restitusjon av levende fisk vil det være gunstig med korte hal og begrenset fangstmengde for å gi gode forutsetninger for overlevelse og restitusjon. Ut fra våre undersøkelser tyder det på at dødsårsaker for den leverte torsken er en kombinasjon av skadene som oppstå under fangst, på skinn, finner og indre blødninger som fører til sekundære komplikasjoner når fisken overføres til merd for lagring. Fisken med slike skader vil dø i løpet av de to første ukene etter den er satt i merd.

Pelagisk trål/Semipelagisk trål – friere redskapsvalg til levendefiske – kunnskap om redskapsbruk i sammenheng med kvalitet og effektivitet