| dc.description.abstract | I Norge, og i de fleste andre land i verden, må jod tilsettes i næringskjeden for å hindre jodmangel i befolkningen. Jod tilsettes i dag i fôret til husdyr, og melk har siden 1950 vært den viktigste kilden til jod i kostholdet i Norge. Hvit saltvannsfisk er også en god kilde fra naturens side. Nedgang i inntak av melk og mager fisk gjør at det må innføres nye kilder til jod i kosten for å unngå mangel, særlig hos kvinner i fruktbar alder. Nasjonalt råd for ernæring vurderte i 2016 at det er et akutt behov for tiltak for å forebygge jodmangel i Norge. Helsemyndighetene vurderer å oppfordre matindustrien til jodberikning av salt brukt i brød og bakervarer (20 μg jod/g salt), samt til å øke tilsetningen av jod i husholdningssalt (fra 5 til 20 μg jod/g salt). Målet med berikningen er å øke inntaket av jod i befolkningen, og spesifikt i gruppen unge kvinner med 40-50 μg/dag, og samtidig sikre at befolkningsgrupper ikke får økt risiko for jodoverskudd. Små barn har størst risiko for å kunne få for mye jod. Jod er et essensielt næringsstoff som man lett kan få for lite og for mye av. Både for lavt og for høyt inntak gir økt risiko for stoffskifteforstyrrelser. Jodmangel er særlig bekymringsfullt hos kvinner i fruktbar alder da jod er viktig i fosterutviklingen og for at barnet skal nå sitt kognitive potensial. Erfaringer fra andre land viser at selv små endringer i jodinntaket via berikning kan ha store effekter på forekomst av ulike stoffskifteforstyrrelser. Berikning kan gi forbigående økt risiko for stoffskifteforstyrrelser i befolkninger med jodmangel, men på sikt gir et adekvat jodinntak lavere risiko. En fast, nasjonal overvåkning av jodstatus anbefales av Nasjonalt råd for ernæring og av Verdens helseorganisasjon og vil bidra til at berikning kan holdes på et riktig nivå samt identifisere grupper som kan ha behov for særlige tiltak, f.eks. råd om kosttilskudd eller om inntak av melk. Kostholdet endres over tid, og overgangen til et mer plantebasert, bærekraftig kosthold, samt mål om reduksjon i inntak av salt, styrker behovet for å ha en fast overvåkning av jodinntaket. Nye matvarer og kosttilskudd med tang og tare øker i popularitet og kan inneholde toksiske mengder med jod. Overvåkning av jodstatus i Norge bør bestå av flere elementer: 1. Overvåkning av jodinnhold i matvarer, tang-/tareprodukter og kosttilskudd 2. Overvåkning av jodinntak, primært ved å se på jod i urin i grupper av befolkningen 3. Overvåkning av stoffskiftesykdommer, særlig ved endringer i tiltak 4. Kartlegging av kunnskap i viktige målgrupper (helsepersonell, ammende m.fl.) Dette notatet omhandler punkt 2 og 3 og gir et forslag til hvordan dette kan gjennomføres. | |
