| dc.description.abstract | Selv om oppdrettere og fiskehelsepersonell har undersøkt og dokumentert velferden til laksen har det ikke funnes noen standardisert måte å gjøre dette på. Denne protokollen er laget for å kunne brukes som en felles standard.
Når en lager en standardisert protokoll for rutinemessig overvåking av fiskevelferd er det mange hensyn å ta, og disse kan til dels være motstridende. Protokollen bør bygge på solid kunnskap, slik at overvåkingen gir et så klart bilde av velferdsstatusen til fiskegruppen som mulig. Oppgitte grenseverdier for velferdspåvirkning bør være nøyaktige, og målinger og skåringer bør være nøyaktige, gjøres hyppig nok og i et stort nok omfang til at en kan dokumentere velferdsstatusen til hele populasjonen til enhver tid. Dette er imidlertid ikke mulig i praksis. For eksempel endres både miljøet og fisken sin fordeling kontinuerlig i tid og rom, og full kontroll på miljøet ville kreve urealistisk detaljerte miljømålinger. I tillegg vil det samme miljøet påvirke individer med ulik status ulikt. Målinger og skåringer må være såpass enkle å forstå og utføre at alle som bruker protokollen, etter litt opplæring, kan forventes å få tilsvarende resultater på samme fiskegruppe. Tidsbruken må også være gjennomførbar, både for oppdretter og for fisken som undersøkes slik at velferden sikres. Videre bør protokollen bygge på etablerte og gjenkjennelige metoder og rutiner, og ikke stride mot andre standarder eller pålegg.
Denne protokollen bygger i stor grad på kunnskap beskrevet i Fishwell-håndboken1 og SWIM2, men også annen vitenskapelig litteratur, i tillegg til kunnskap og erfaringer fra fiskehelsetjenesten og utprøvinger som er gjennomført i Laksvel-prosjektet. Hovedmålet med arbeidet har vært å lage et system for standardisert operasjonell velferdsovervåking, det vil si at alle brukere måler og beskriver velferd på samme måte, og at overvåkingen er enkel og praktisk å gjennomføre. Vi har også så langt som mulig tatt hensyn til andre standarder som for eksempel Norsk Standard (NS 9417) og pålagte prosedyrer som Luseforskriften.
Skåringsskjemaet for individbaserte indikatorer er utarbeidet med utgangspunkt i Fishwell-håndboken. Skårings-skjema har blitt testet ut gjentatte ganger på matfiskanlegg for laks i Hordaland, Trøndelag, Nordland og Troms. Etter hvert uttestingstilfelle har skjemaet blitt etterevaluert og svakheter og uklarheter forbedret. Det er laget en guide med forklaringer og bildeeksempler av hver skår for de ulike indikatorene til støtte ved skåring. Det anbefales at man har gått gjennom og blitt kjent med denne før en påbegynner skåring av fisk. | en_US |
