Hva bestemmer egenskaper og økologisk funksjon i ålegrasenger?

Abstract

Juni 2014 ble 27 ålegrasenger i Aust-Agder undersøkt for å analysere hvilke miljøfaktorer som bestemmer egenskaper som tetthet og høyde til ålegrasplanten i engene, og om enger med tett ålegrasvegetasjon er leveområde for et annet dyresamfunn enn glisne enger. Tett ålegrasvegetasjon er hovedsakelig knyttet til områder grunnere enn 5 m dyp.; ålegrasets høyde øker med økt bølgepåvirkning og med økt helningsgrad av terrenget.; de største engene med hensyn til areal var i områder med relativt lite bølgepåvirkning. På tross av disse generelle påvirkningene av miljøfaktorene dyp, skråning og bølgepåvirkning var det en del tilfeldig variasjon knyttet til de ulike engenes egenskaper. Ved å sammenlikne tre enger med tett ålegrasvegetasjon med tre enger med spredt ålegrasvegetasjon fant vi også stor variasjon i forekomst og sammensetning av assosierte arter av smådyr og fisk. Det var store likheter mellom prøvene innenfor hver eng, mens forskjellene i tetthet av dyr var store fra eng til eng. Undersøkelsen viser at ålegrasenger har en viktig økologisk funksjon uavhengig av om de har høy eller lav ålegrasbiomasse og enten plantene er høye eller lave. Det er derfor viktig å ivareta enger med både høy og lav ålegrastetthet for å ivareta biologisk mangfold, forekomst av smådyr og næringsområder for fisk. Store ålegrasenger, enten de har høy eller lav ålegrastetthet, vil ha større økologisk betydning enn små gjennom økt habitatstørrelse, høyere total primærproduksjon og totalt større mengde assosiert flora og fauna.