Tiltak mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark - Arbeidsrapport

Abstract

Prosjektet «tiltak mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark», finansiert av Handelens Miljøfond, ble startet opp på sensommeren 2019. Det ledes av Havforskningsinstituttet og Green Bay AS er samarbeidspartner. Prosjektet er en kombinasjon av forskning, innovasjon og rydding av tapte fiskeredskaper. Det har vært stor oppmerksomhet rundt prosjektet og mange interesserte har involvert seg med deltakelse på møter, deling av kunnskap og rapportering av tapte redskaper. Green Bay AS har vært ansvarlig for gjennomføringen av søk og berging av tapte redskaper i tett samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet. Alle funn har blitt systematisk registrert for å øke kunnskapen om omfanget av tapte fiskeredskaper og hvordan de spøkelsesfisker. Det har vært store fremskritt med tanke på sammensetting av teknologiske løsninger for å forbedre og effektivisere søk og berging av tapte redskaper. I tillegg til målrettet søk og berging av tapte redskaper har det også vært gjennomført søk i tilfeldig utvalgte områder i Raet nasjonalpark. Dette har blitt gjennomført for å få et estimat på omfanget av tapte redskaper i nasjonalparken og hvordan disse spøkelsesfisker. Totalt har det i prosjektperioden blitt tatt opp 1254 redskaper i og rundt Raet nasjonalpark, der 82 % var teiner. Et foreløpig estimat basert på 23 av 37 tilfeldig utvalgte områder indikerer at det ligger i overkant av 10 000 tapte redskaper i Raet nasjonalpark grunnere enn 90 meters dyp. Rundt ¼ av redskapene fisket aktivt ved funn. Det er derfor grunn til å forvente at om lag 2500 spøkelsesredskaper per i dag fisker aktivt i Raet nasjonalpark. Den største tettheten av redskap ligger på mellom 30 og 60 meter. Dette dybdesegmentet innehar 72 % av de tapte redskapene. Søk og berging med hovedfokus på disse dybdene vil effektivisere oppryddingen. Analyser av over 11 000 redskap rapportert av frivillige dykkere fra hele landet viser at firkantede klappteiner har den høyeste forekomsten, tett fulgt av skotteteiner. Klappteinene har derimot begrenset spøkelsesfiske sammenlignet med skotteteiner, garn, leppefiskteiner og fisketeiner der rundt halvparten av teinene hadde levende eller død fangst ved funn. Basert på kombinasjonen av tetthet og fangstrate er skotteteiner den fiskeredskapen som står for den største andelen av spøkelsesfisket. I tillegg til å rydde og kartlegge omfanget av spøkelsesfiske har det blitt jobbet med å hindre fremtidig tap av fiskeredskap. Det har blitt gjennomført informasjonskampanje om hvordan rigge, sette og berge redskap. Videre har det blitt gjennomført folkemøter, iverksatt folkeforskning med testing av nedbrytbare treteiner og utstrakt informasjon gjennom tradisjonell media og sosiale medier. Under hummerfisket i 2019 og 2020 har prosjektet gjennomført kampanjer på beredskap der tapte redskaper meldt inn gjennom fritidsfiskeappen eller direkte til prosjektpartnerne har blitt berget. Det er et mål at erfaringer fra prosjektet skal ha overføringsverdi til andre kystområder i Norge. Denne rapporten vil derfor grundig presentere hvordan prosjektet er organisert og gjennomført slik at andre aktører kan la seg inspirere og lære av metodene som er blitt brukt i Raet nasjonalpark.