Beskatning av sjøørret i sjø på Skagerrakkysten og i Oslofjorden (Et forprosjekt)
Research report
View/ Open
Date
1996Metadata
Show full item recordCollections
- Fisken og havet (1958- ) [700]
Abstract
The basis for the pilot project was today's official fishing statistics which show a catch of sea
trout in the sea in the order of size 1 tonne/year for the Skagerrak Coast and the Oslofjord. This
is not in accordance with the general view in the region, as there are indications of much larger
catches.
The pilot project was therefore initiated to test various methods to clarify if the official statistics
gave a correct picture of the fishing on the coast.
By summing up official statistics, distributing questionnaires to sports fishermen, control of and
interviews with professional fishermen, contact with local fishery committees, own trial fishing
etc, we think that we have elucidated a few important aspects of the main problems "Who are
catching the sea trout on the Skagerrak Coast and the Oslofjord?" and "How large is the
catching?"
We think we have documented that today there are data from only some aspects of the fishery
for sea trout, that is fishing with fixed gears in the sea and rivers, and that these data neither
give a good picture of the real fishery. It is, however, just as serious that there are no data on
the extent of the illegal fishery, nor data on the nurnber of sports fishermen or their catch.
There is basis to establish that fishing with fixed tools causes higher exploitation of trout than
appears from public statistics. The extent of the illegal fishery is highly underrated and this
fishery probably decreases the stock. There seems to be no doubt that today's control system is
not good enough.
The project shows that exploitation by sports fishermen is limited compared to fishing with
various fixed gears and the illegal fishery. The project also suggests that attention should be
directed towards the amount of trout caught as side catches.
Based on the project research it is concluded that exploitation of sea trout on the Skagerrak
Coast and the Oslofjord is considerably higher that the official statistics show (one tonne 1994).
The pilot project will estimate the total exploitation for all gears (legal and illegal fishery) on the
Skagerrak Coast and the Oslofjord to be in the size range 30-60 tonnes/year. Side catches in the
traditional fishery is not included, and the project has not tried to estimate exploitation by the
less active part of sports fishermen. There are therefor indications that the total exploitation in
the sea may be much higher than 30-60 tonnes.
It is natural to question the credibility of the data presented in the pilot project, and it must be
concluded that supplementary research is necessary to achieve true numbers. The results of the
project, however, have shown the most important ways of fishing for sea trout, and should be
M e r investigated in a possible main project. The further work should concentrate on
exploitation with fixed gears, illegal fishery, side catches from traditional fishery and certain
aspects of the sports fishery.NORSK SAMMENDRAG:Utgangspunktet for forprosjektet var dagens offentlige beskatningstatistikk, som viser at
fangstmengdene av sjøørret i sjø ligger i størrelsesorden 1 tonn pr. år for Skagerrakkysten og
Oslofjorden. Dette stemmer Sdte med den generelle oppfatning i regionen, idet det foreligger
indikasjoner på at beskatning av sjøørret i sjø er av en helt annen størrelse.
Forprosjektet hadde derfor som målsetting å prøve ut en del metoder for å klarlegge om den
offentlige statistikk gav et korrekt bilde av beskatningen av sjøørret i sjø på kyststrekningen.
Gjennom oppsummering av offentlig statistikk, utsending av spørreskjemaer til sportsfiskere,
kontroll- og intervjurunder av yrkesfiskere, kontakt med fiskerinemnder, eget prøvefiske mv.,
mener vi at vi har belyst en del viktige sider av hovedproblemstillingene "Hvem beskatter
sjøørreten i sjøen på Skagenawsten og i Oslofjorden ? " og " Hvor stor er beskatningen?"
Vi mener å ha dokumentert at det i dag kun h e s offentlige data for enkelte sider av fisket etter
sjøørret, dvs fiske med faststående redskap i sjø og elvefiske, og at disse data heller ikke gir noe
godt bilde av det reelle fisket. Like alvorlig er det imidlertid at det ikke finnes oversikt over
omfanget av det ulovlige fisket. Det finnes heller ikke oversikt over antallet sportsfiskere eller
hvilke fangster de får ved fiske etter sjøørret i sjø.
Det er grunnlag for å fastslå at fiske med faststående redskap beskatter vesentlig mer sjøørret
enn det som fremgår av offentlig statistikk. Likedan at omfanget av det ulovlige fisket er
betydelig undervurdert og at dette fisket gjør store innhogg i bestanden. Det synes heller ikke
være tvil om at oppsynsordningen slik den fungerer i dag ikke er god nok.
Forprosjektets undersøkelser viser at beskatningen av sjøørret som foretas av sportsfiskere er
begrenset i forhold til fisket med kilenot, krokgarn og det ulovlige fiske. Forprosjektet foreslår
også at oppmerksomheten må rettes mot hvilke mengder av sjøønet som fanges som bifangst
ved tradisjonelt fisken. I den forbindelse nevnes bunngarnfisket (jfr resultater fra eget
prøvefiske), ålefiske med ruser og lysfiske.
Basert på forprosjektets undersøkelser er det fastslått at beskatningen av sjøørret i sjø på
Skagerrakkysten og i Oslofjorden er vesentlig høyere enn det den offentlige statistikken viser (1
tonn 1994). Forprosjektets vil anslå totalbeskatningen av sjøørret i sjø for alle redskapstyper,
(lovlig og ulovlig fiske) på Skagerrakkysten og i Oslofjorden til å ligge i størrelsesorden 30-60
tonn pr. år. Det er da ikke tatt med beskatning av sjøonet som bifangst ved tradisjonelt fiskeri,
forprosjektet har heller ikke prøvd å anslå beskatningen fra den mindre aktive andelen av
sportsfiskerne. Det er derfor mye som tyder på at totalbeskatningen i sjø kan være vesentlig
hqere enn 30-60 tonn.
Det vil være naturlig å sette spørsmålstegn ved sikkerheten til enkelte av de data som er
presentert i forprosjektet, og det må konkluderes med at det vil være behov for en u@llende
hovedundersøkelse for å få sikre tall.
Forprosjektets resultater har imidlertid vist hvilke former for sjøfiske etter sjøørret som er de
viktigste og som bør undersøkes nærmere i et eventuelt hovedprosjekt. Det videre arbeidet bør
konsentreres om beskatning fra faststående redskap, ulovlig fiske, bifangst fra tradisjonelt
fiskeri, og visse deler av sportsfisket.
Publisher
HavforskningsinstituttetSeries
Fisken og havetNr.7 - 1996