| dc.description.abstract | I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, ble det i 2009 tatt ut i alt 400 prøver fordelt gjennom hele året. Av disse var 369 prøver av blåskjell (Mytilus edulis), 17 av kamskjell (Pecten maximus), 10 av østers (Ostrea edulis), to av hjerteskjell (Cerastoderma edule) og to av strandsnegl (Littorina littorea). Prøvene ble sendt til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i henhold til instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Ved NIFES ble alle prøvene analysert for E. coli og enterokokker, og 58 av prøvene ble også analysert med hensyn på Salmonella. Antall E. coli ble bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO ), mens enterokokker ble bestemt ved hjelp av NMKL metode nr. 68, 4. utgave: Enterococcus, bestemmelse i næringsmidler. Prøvene ble analysert med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av en automatisert immunologisk metodikk (ELFA, Vidas Salmonella), kombinert med konvensjonell dyrkning og verifikasjon for eventuelle positive prøver. I alt 327 (82 %) av de undersøkte prøvene hadde et innhold av E. coli under 230/100 g, som er grensen for å klassifisere en lokalitet til et såkalt A-område, det vil si at skjellene kan gå direkte til konsum. Det høyeste antall E. coli i en prøve var 9100/100 g. Enterokokker i konsentrasjoner på eller over påvisningsgrensen (100 /g) ble påvist i seks av prøvene. Ingen av de 58 prøvene som ble analysert for Salmonella ble funnet positive. Fremmedstoffer Prøvetakingen av blåskjell for bestemmelse av fremmedstoffer fordelte seg på 29 lokaliteter våren 2009 og 27 lokaliteter høsten 2009, og til sammen ble det tatt 59 prøver. I tillegg ble det tatt ut i alt seks prøver av stort kamskjell og to prøver av krabbe (Cancer pagurus). Resultater for syv prøver av østers tatt ut sommeren 2008 er også rapportert her. Prøvene ble tatt ut av inspektører fra Mattilsynets distriktskontorer og sendt til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i henhold til instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Alle prøvene ble analysert for metallene kobber, sink, arsen, selen, sølv, kadmium, tinn, kvikksølv og bly samt uorganisk arsen. I tillegg ble 27 blåskjellprøver og tre kamskjellprøver tatt ut om høsten analysert for tributyltinn (TBT) samt de organiske miljøgiftene polyklorerte bifenyler (PCB 7 ), dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere (PBDE) og polyaromatiske hydrokarboner (PAH). Med unntak av PAH ble alle fremmedstoffanalysene gjort på frysetørket materiale. Metallbestemmelsene ble utført med ICPMS, uorganisk arsen med HPLC-ICPMS og TBT ved bruk av GC-ICPMS. PCB 7, PAH og PBDE ble bestemt med GC-MS, og dioksiner og dioksinlignende PCB med høyoppløsende GC-MS. Det ble benyttet en felles opparbeidelsesmetode for bestemmelse av dioksiner, PCB og PBDE. Med unntak av bestemmelser av PAH er alle andre analyser utført ved NIFES, og akkrediteringer er i henhold til NS-EN-ISO Konsentrasjonene av metaller i blåskjell var i samme område som tidligere år, og ingen av tungmetallene kadmium, kvikksølv eller bly oversteg EUs øvre grenseverdier for disse. Konsentrasjonen av totalarsen og uorganisk arsen var relativt lavt, der den høyeste konsentrasjonen av totalarsen i blåskjell var 4,2 mg/kg våtvekt og den høyeste andelen uorganisk arsen var 2,2 %. | |
