Tareundersøkelser i Nordland i 2019

Abstract

Havforskningsinstituttet har i perioden 2013-2019 gjennomført undersøkelser i forbindelse med prøvehøsting av stortare (Laminaria hyperborea) på kyststrekningen Sømna (65° 20’ N) – Vega (65° 33’ N) i Nordland. Det ble i 2019 gjennomført oppfølgende undersøkelser av taresamfunnene på felt som ble prøvehøstet i 2013, 2014 og 2017, samt i nærliggende områder som ikke har vært tarehøstet tidligere (referanseområder). I tillegg ble det gjennomført kartlegging av tarevegetasjonen og kråkebolleforekomster i utvalgte breddegradssektorer på kyststrekningen fra Herøy (66° 02’ N) til Bodø (67° 22’ N). Tarevegetasjonen ble undersøkt ved hjelp av undervannsvideo og innsamlinger av tareplanter for studier av morfologi, alder, veksthistorikk, epifytter og kråkebollerekrutter. Undersøkelsene i de tidligere prøvehøstede områdene viser at selv om høstefeltene raskt rekoloniseres av små stortareplanter og tarebiomassen restitueres i løpet av fire år, kreves en hvileperiode på seks år for reetablering av epifyttstruktur og rekruttvegetasjon. Videoobservasjonene viser at tettheten av kråkebolle var lav på de fleste stasjoner undersøkt i Nordland i 2019, og kråkebollebeiting har hatt liten effekt på tarevegetasjonens reetablering i de tidligere prøvehøstede områdene. På kyststrekningen Herøy - Bodø er stortarevegetasjonen best utviklet i ytre, vestlige deler av de undersøkte sektorene. Tettheten av juvenile grønne kråkeboller (Strongylocentrotus droebachiensis) observert i de innsamlede tareplantenes festeorgan (hapter) økte fra sør til nord. Veksthistorikkanalyser av innsamlede tareplanter indikerer at den årlige stilktilveksten er langsommere på kyststrekningen Herøy – Bodø, enn i sørligere områder.