Show simple item record

dc.contributor.authorHuserbråten, Mats Brockstedt Olsen
dc.contributor.authorÅdlandsvik, Bjørn
dc.contributor.authorBergh, Øivind
dc.contributor.authorGrove, Søren
dc.contributor.authorKarlsen, Ørjan
dc.contributor.authorTaranger, Geir Lasse
dc.contributor.authorQviller, Lars
dc.contributor.authorDean, Katharine Rose
dc.contributor.authorJensen, Britt Bang
dc.contributor.authorJohnsen, Ingrid Askeland
dc.date.accessioned2020-10-30T11:23:52Z
dc.date.available2020-10-30T11:23:52Z
dc.date.created2020-07-21T13:47:35Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2685851
dc.description.abstractHavforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet (VI) fikk en felles bestilling av Nærings- og fiskeridepartementet om å analysere effektene av ulike scenarioer for en ny lokalitetsstruktur i produksjonsområde 3 som kan gi mindre spredning av lakselus, ILA og PD mellom lokalitetene. Det er antatt at mindre smitte mellom lokalitetene vil gjøre det lettere å drive oppdrett av laks, med lave luseverdier, bedre fiskehelse og fiskevelferd, og dermed øke bærekraften. Ved hjelp av biofysisk modellering og nettverksanalyse av spredning av lakselus, PD og ILA mellom lokaliteter er det anslått at flytting av produksjon fra særlig smittespredende lokaliteter til mindre smittespredende lokaliteter, kan redusere den totale smitten mellom lokalitetene. Analysene viser at ved å fjerne tilfeldige lokaliteter hvor man flytter biomassen til de resterende lokalitetene vil redusere smittepresset, men ikke like effektivt som ved en strategisk flytting av biomasse fra de “verste” til de beste lokalitetene med tanke på smittespredning. I et av scenariene som er testet med Havforskningsinstituttet sine modeller er det indikert at smitten mellom lokalitetene kan reduseres med 46% for lakselus og 30% for virus, ved å redusere fra dagens 135 lokaliteter ned til 100 matfisklokaliteter – dette uten å redusere den totale produksjonen i produksjonsområdet. På tilsvarende måte indikerer Veterinærinstituttet sin lusemodell at en ved tilfeldig fjerning av halvparten av alle lokaliteter og refordeling av biomassen til andre lokaliteter i PO3 vil få rundt regnet ca. 20% færre voksne hunnlus, 20% færre andre mobile lus, og 20% færre behandlinger i hele området. Denne effekten blir større, dersom de lokalitetene som lukkes er strategisk valgt, dvs. at de er valgt på bakgrunn av hvor mye de bidrar til spredning av lus basert på HI sin nettverksmodell. Det synes dermed å være et stort potensial for å redusere smitten mellom lokaliteter ved å redusere antall lokaliteter i PO3 og samtidig opprettholde produksjonen. Imidlertid er det behov for mer omfattende analyser og utredning av ny lokalitetsstruktur, der en tar hensyn til en rekke andre faktorer som bl.a. om lokalitetene tåler økt biomasse med tanke på organisk belastning, selskapsstruktur, muligheter for sonevise utsett, samt påvirkning på vill laksefisk før en kan anbefale konkret ny lokalitetsstruktur i PO3.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHavforskningsinstitutteten_US
dc.relation.ispartofRapport fra havforskningen
dc.relation.ispartofseriesRapport fra havforskningen;2020 - 12
dc.relation.urihttps://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2020-12
dc.titleEndret lokalitetsstruktur i produksjonsområde 3 - vurdert virkning på spredning av lakselus, pankreassykdom og infektiøs lakseanemien_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber51en_US
dc.source.issue2020 - 12en_US
dc.identifier.cristin1820050
dc.relation.projectHavforskningsinstituttet: 14272-09en_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record