Endret lokalitetsstruktur i produksjonsområde 3 - vurdert virkning på spredning av lakselus, pankreassykdom og infektiøs lakseanemi

Abstract

Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet (VI) fikk en felles bestilling av Nærings- og fiskeridepartementet om å analysere effektene av ulike scenarioer for en ny lokalitetsstruktur i produksjonsområde 3 som kan gi mindre spredning av lakselus, ILA og PD mellom lokalitetene. Det er antatt at mindre smitte mellom lokalitetene vil gjøre det lettere å drive oppdrett av laks, med lave luseverdier, bedre fiskehelse og fiskevelferd, og dermed øke bærekraften. Ved hjelp av biofysisk modellering og nettverksanalyse av spredning av lakselus, PD og ILA mellom lokaliteter er det anslått at flytting av produksjon fra særlig smittespredende lokaliteter til mindre smittespredende lokaliteter, kan redusere den totale smitten mellom lokalitetene. Analysene viser at ved å fjerne tilfeldige lokaliteter hvor man flytter biomassen til de resterende lokalitetene vil redusere smittepresset, men ikke like effektivt som ved en strategisk flytting av biomasse fra de “verste” til de beste lokalitetene med tanke på smittespredning.

I et av scenariene som er testet med Havforskningsinstituttet sine modeller er det indikert at smitten mellom lokalitetene kan reduseres med 46% for lakselus og 30% for virus, ved å redusere fra dagens 135 lokaliteter ned til 100 matfisklokaliteter – dette uten å redusere den totale produksjonen i produksjonsområdet.

På tilsvarende måte indikerer Veterinærinstituttet sin lusemodell at en ved tilfeldig fjerning av halvparten av alle lokaliteter og refordeling av biomassen til andre lokaliteter i PO3 vil få rundt regnet ca. 20% færre voksne hunnlus, 20% færre andre mobile lus, og 20% færre behandlinger i hele området. Denne effekten blir større, dersom de lokalitetene som lukkes er strategisk valgt, dvs. at de er valgt på bakgrunn av hvor mye de bidrar til spredning av lus basert på HI sin nettverksmodell. Det synes dermed å være et stort potensial for å redusere smitten mellom lokaliteter ved å redusere antall lokaliteter i PO3 og samtidig opprettholde produksjonen.

Imidlertid er det behov for mer omfattende analyser og utredning av ny lokalitetsstruktur, der en tar hensyn til en rekke andre faktorer som bl.a. om lokalitetene tåler økt biomasse med tanke på organisk belastning, selskapsstruktur, muligheter for sonevise utsett, samt påvirkning på vill laksefisk før en kan anbefale konkret ny lokalitetsstruktur i PO3.