| dc.description.abstract | I fremtiden ønskes oppdrettsanlegg på mer eksponerte lokaliteter, gjerne langt til havs. Da kan fisken oppleve langt sterkere vannstrøm enn på tradisjonelle lokaliteter. Tåler laksen dette? Det er mange fordeler med eksponerte lokaliteter. Høyere utskiftning av vann sikrer tilstrekkelig oksygenmetning, og sørger for effektiv transport og fortynning av avfallsstoffer. Miljøpåvirkningen på den lokale naturen minker samtidig som forstyrrelser av kystnære aktiviteter unngås. Men for at eksponert oppdrett skal bli en suksess, må vi blant annet ha kunnskap om laksens evne til å håndtere eksponerte omgivelser slik at fiskens velferd og vekst sikres. En av utfordringene for laksen i eksponerte anlegg er sterk vannstrøm som tvinger individene til å svømme mot strømmen for ikke å havne i notveggen. Hvis strømmen overgår fiskens svømmekapasitet, blir den utmattet, stresset, danner melkesyre i muskulaturen og vil over tid dø. Svømmekapasiteten til laksen avhenger av mange ulike faktorer. Eksempler er fiskens størrelse, temperatur og oksygeninnhold i vannet, gruppestørrelse og fisketetthet, og ikke minst sykdommer og parasitter. I oppdrettsmerdene danner laksen naturlig en sirkelformet stim med frivillig svømmehastighet. Når vannstrømmen øker, blir den sirklende atferden gradvis oppløst og individene står rettet mot strømmen. Ved tilstrekkelig høy vannstrøm står alle fiskene som en mur mot strømretningen, og den sirkulære strukturen er helt oppløst. Grenseverdiene for når den frivillige hastigheten overstiges er betydelig lavere enn den kritiske svømmehastigheten. For å undersøke hvor fort fisk kan svømme har vi brukt en fisketunnel der vi øker vannstrømmen hvert 20–30 minutt inntil laksen ikke klarer å svømme mot den. Dette punktet kalles den kritiske svømmehastigheten og kan sees på som en absolutt øvre grenseverdi som må unngås. I forhold til størrelse kan stor fisk svømme raskere enn liten, og dermed tolerere sterkere vannstrøm. Eksempelvis har laks på 20 cm og 80 gram i gjennomsnitt en kritisk svømmehastighet på 0,8 m/s, mens laks på 43 cm og 850 gram klarer 1 m/s. I tillegg er det også en del variasjon i svømmeevnen mellom forskjellige individer på samme størrelse. Ved definisjon av akseptable grenser for vannstrøm, må individuell variasjon tas hensyn til. I eksempelet over blir grenseverdien 0,6 m/s for de små fiskene og 0,85 m/s for de mellomstore. En konsekvens kan være at oppdretterne bør vente litt lenger med å sette fisken i sjøen, eller la fisken vokse seg større på en skjermet lokalitet først.Generelt er Atlantisk laks en atletisk fisk med evne til å jobbe med høy intensitet over lengre tid, mens de populære rensefiskartene rognkjeks og berggylt begge har langt lavere kapasitet for kontinuerlig svømming. Rensefisk anbefales derfor ikke på lokaliteter med moderate og sterke strømforhold. Laks er mer sårbar for sterk vannstrøm om vinteren ettersom svømmeevnen er redusert ved 3 ℃ og best mellom 13 og 18 ℃. Den kritiske svømmehastigheten forteller kun hvor fort laks kan svømme i kortere perioder (minutter). Hvis den opplever moderat vannstrøm over lengre tid (timer), er det mulig at den får problemer. Laks kan svømme i over fire timer ved 80 % av den kritiske svømmehastigheten. Er laksen tvunget til å svømme i moderate hastigheter i dagevis, kan det også gå ut over vekst og fordøyelse siden store mengder energi brukes på å svømme mens blodsirkulasjonen blir omdirigert fra indre organer til musklene. Derfor er det viktig å vurdere både strømstyrke og hvor lange perioder det forekommer sterk strøm. Det kan være vanskelig å måle hvilken vannstrøm laksen faktisk opplever inne i merden. Notveggen reduserer noe av strømstyrken i forhold til det man kan måle i de frie vannmassene utenfor. I tillegg opplever fisk foran i gruppen sterkere strøm enn de som er bakerst. Det oppstår dermed en flokkeffekt tilsvarende det syklister i felt drar nytte av. Vi mangler fortsatt tilstrekkelig kunnskap om hvordan strømforholdene endres gjennom en strømeksponert merd, og hvordan fisketetthet bidrar til både å dempe strømstyrke og gi hydrodynamiske fordeler. I tillegg kan ulike teknologiske tiltak redusere vannstrømmen og dermed ivareta laksens velferd. Økt bølgeeksponering kan ha negative effekter på laks, men forskning er nødvendig for å forstå laksens atferd og mestring i mer turbulente omgivelser enn i dagens oppdrett.De neste årene vil viten og erfaring om lakseoppdrett i eksponerte omgivelser uten tvil bli mye bedre, og inkludere effekten av bølger. Allerede nå kan vi likevel gi forskningsbaserte råd om de biologiske rammene og grenser for vannstrøm for laks og rensefisk. | nb_NO |
