Show simple item record

dc.contributor.authorDuinker, Arne
dc.contributor.authorRoiha, Irja Sunde
dc.contributor.authorLunestad, Bjørn Tore
dc.contributor.authorSanden, Monica
dc.date.accessioned2020-02-10T10:09:41Z
dc.date.available2020-02-10T10:09:41Z
dc.date.created2019-12-03T15:09:36Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2640624
dc.description.abstractI den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2017 ut i alt 247 prøver fordelt gjennom året. Av disse var 159 blåskjell (Mytilus edulis), 29 kamskjell (Pecten maximus), 18 østers (Ostrea edulis), 11 prøver av stillehavsøster (Crassostrea gigas), åtte av kuskjell (Arctica islandica), åtte av sandskjell (Mya arenaria), syv av hjerteskjell (Cardiidae), to av oskjell (Modiolus modiolus), to av strandsnegl (Littorina littorea), samt en prøve hver av knivskjell (Solenidae spp.) og teppeskjell (Politapes rhomboides). I tillegg ble det sendt inn en prøve av kråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis). Prøvene ble sendt til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) etter instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Ved NIFES ble alle prøvene analysert for E. coli og 35 av prøvene ble også undersøkt med hensyn på Salmonella. Antall E. coli ble bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO 16649-3). Prøvene ble analysert med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av Bio-Rad Rapid`Salmonella metoden med kort protokoll. Innholdet av E. coli var ≤ 230/100 g i 202 (82 %) av de 247 prøvene som ble undersøkt, og kom dermed under EUs grenseverdi for klassifisering av dyrkingslokaliteter til såkalte A-områder. De øvrige 45 prøvene (18 %) hadde innhold av E. coli over 230/100 g. Høyeste avleste konsentrasjoner av E. coli for blåskjell var på 160 000/100 g. For kamskjell 790/100 g og for østers 2 400/100 g. Av prøvene som ble undersøkt med tanke på E. coli var 33 fra sluttprodukter, og fordelte seg med ti blåskjell, elleve kamskjell, to av oskjell, tre stillehavsøsters, to strandsnegl, og en av hver av artene flatøsters, knivskjell, kuskjell, teppeskjell og kråkebolle. Av disse hadde ingen prøver E. coli i konsentrasjoner over 230/100 g. Høyeste verdi ble funnet i et kamskjell tatt ut i Trøndelag, der påvist mengde var 78/100 g. Det ble ikke funnet salmonellabakterier i noen av de 35 undersøkte prøvene fra tilsynsprogrammet. I tillegg til prøver innsendt av Mattilsynet, ble det også gjennomført mikrobiologisk analyse av 258 prøver innsendt av næringen. Av disse var 223 prøver blåskjell, 14 stillehavsøsters, syv flatøsters, tre oskjell, to sandskjell, to teppeskjell, en hver av kamskjell og kuskjell, samt fem prøver av kråkebolle. Innholdet av E. coli var ≤ 230/100 g i 218 av disse prøvene (84 %). De øvrige 40 prøvene (16 %) hadde et innhold av E. coli over 230/100 g, hvorav 37 var blåskjell, to av stillehavsøsters (5 400/100 g og 330/100 g) og en av flatøsters (3 500/100 g). Høyeste avleste konsentrasjon av E. coli for blåskjell var 3 500/100 g. Kjemiske fremmedstoffer Prøvetakingen av blåskjell utført av Mattilsynets inspektører for bestemmelse av fremmedstoffer ble tatt fra 16 lokaliteter om våren og 14 lokaliteter om høsten i 2017, med totalt 35 prøver fra 16 lokaliteter. I tillegg tok Mattilsynet ut i seks prøver av kamskjell, fem prøver av flatøsters, fire prøver av stillehavsøsters, to prøver av oskjell, én prøve av hjerteskjell, én prøve av teppeskjell, tre prøver av kuskjell og to prøver av sandskjell. Prøvene ble sendt til NIFES i henhold til instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. I alt 29 prøver av blåskjell, seks prøver av kamskjell, fem prøver av flatøsters, fire prøver av stillehavsøsters, to prøver av oskjell, én prøve av hjerteskjell, én prøve av teppeskjell, én prøve av kuskjell og én prøve av sandskjell ble analysert for metallene kobber, sink, arsen, selen, sølv, kadmium, kvikksølv og bly, samt uorganisk arsen. I tillegg ble 14 blåskjellprøver, to kamskjellprøver, tre prøver av flatøsters, tre prøver av stillehavsøsters, én prøve av oskjell, én prøve av sandskjell og én prøve av kuskjell analysert for dioksiner/furaner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB (PCB6 og PCB7), PBDE, Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og TBT fra prøvene som ble tatt ut om høsten. Alle fremmedstoffanalysene ble gjort på frysetørket materiale. Metallbestemmelsene ble utført med ICPMS, uorganisk arsen med HPLCICPMS, TBT med GC-ICPMS, dioksiner, furaner og non-orto PCB med høyoppløsende GC-MS, mono-orto PCB og PCB6 med GC-MSMS, PBDE med GC-MSMS (EI) og PAH med GC-MSMS. Alle bestemmelser ble utført ved NIFES, og akkrediteringer er i henhold til NS-EN-ISO 17025. I tillegg til Mattilsynets prøver sendte næringen inn 25 prøver av blåskjell, én prøve av flatøsters, én prøve av stillehavsøsters, én prøve av oskjell, én prøve av kuskjell og én prøve av teppeskjell til analyse av metaller. Konsentrasjonene av metaller i blåskjell var i samme konsentrasjonsområde som tidligere år, og ingen av tungmetallene kadmium, kvikksølv eller bly oversteg EUs og Norges øvre grenseverdier. Med hensyn til kadmium var den høyeste konsentrasjonen i blåskjell på 0,52 mg/kg våtvekt, som er godt under grenseverdien på 1,0 mg/kg våtvekt. Alle prøvene lå under Miljødirektoratets grenser for ubetydelig til lite forurensing for sølv, kvikksølv, bly og TBT, mens én av prøvene hadde verdi som oversteg grensen for kadmium. Konsentrasjonene av totalarsen og uorganisk arsen var også i samme område som tidligere år, med høyeste konsentrasjon av uorganisk arsen på 0,47 mg/kg våtvekt. Konsentrasjonene av dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB6, PCB7 og PBDE var lave i de 14 blåskjellprøvene som ble analysert. Alle prøvene viste konsentrasjoner langt under EUs og Norges øvre grenseverdi for sum dioksiner og sum dioksiner og dioksinlignende PCB, og alle prøvene var også langt under Miljødirektoratets grense for «ubetydelig til lite forurenset». PAH var lavt i alle blåskjellprøvene. De seks prøvene av muskel og gonade fra kamskjell viste metallkonsentrasjoner på samme nivå som tidligere år. Den høyeste konsentrasjonen av kadmium var på 0,63 mg/kg våtvekt, noe som er under øvre grenseverdi på 1,0 mg/kg våtvekt i skjellmat til humant konsum. Det ble funnet lave konsentrasjoner av TBT i kamskjell. De to prøvene som ble analysert for dioksiner og dioksinliknende PCB, PCB6, PCB7, PBDE og PAH hadde lave konsentrasjoner av disse miljøgiftene. Én av fem prøver av flatøsters hadde konsentrasjon av kadmium over EUs og Norges øvre grenseverdi på 1,0 mg/kg våtvekt dette året. Det ble funnet lave nivåer av TBT, organiske miljøgifter og PAH i østers. Fire prøver av stillehavsøsters ble analysert for metaller. Disse hadde konsentrasjoner av kadmium som er sammenliknbar med variasjonen for flatøsters, men under gjeldende grenseverdi. Stillehavsøsters hadde høyere verdier for PAH enn de andre skjellartene men langt under grenseverdi, og ellers lave konsentrasjoner av organiske miljøgifter. To av to prøver av oskjell oversteg EUs og Norges øvre grenseverdi for kadmium og én av prøvene oversteg grenseverdien for bly dette året. Én prøve av hjerteskjell ble analysert for metaller og viste lave verdier. Én prøve av teppeskjell (Politapes rhomboides) ble analysert for metaller. Denne viste innhold av kadmium godt under grenseverdi og ellers lave verdier av de andre metallene. Tre prøver av kuskjell (Arctica islandica) ble analysert og viste lave konsentrasjoner av metaller og organiske miljøgifter. To prøver av sandskjell (Mya arenaria) ble analysert og viste lave konsentrasjoner av metaller og organiske miljøgifter. I tillegg til Mattilsynets prøver sendte næringen inn 25 prøver av blåskjell, én prøve av flatøsters, én prøve av stillehavsøsters, én prøve av oskjell, én prøve av kuskjell og én prøve av teppeskjell som ble analysert for metaller. Ingen av disse konsentrasjonene lå over grenseverdiene. Resultatene er på nivå med prøvene sendt inn i regi av Mattilsynet og stort sett lave.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHavforskningsinstituttetnb_NO
dc.relation.ispartofRapport fra havforskningen
dc.relation.ispartofseriesRapport fra havforskningen;2018 - 46
dc.relation.urihttps://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen/2018/nasjonalt-tilsynsprogram-for-produksjon-av-skjell-og-andre-blotdyr
dc.titleNasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr – prøver analysert i 2017 for kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismernb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.source.pagenumber36nb_NO
dc.source.issue2018 - 46nb_NO
dc.identifier.cristin1756187
cristin.unitcode7431,33,0,0
cristin.unitnameFremmed- og smittestoff
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record