Havbruk til havs – smittespredning

Abstract

Havforskningsinstituttets kombinasjon av strømmodell og partikkeltransportmodell er brukt til å studere smittespredning i forbindelse med mulig havbruk til havs. Det dreier seg om smitte fra havlokaliteter til land, kystlokaliteter til havs og mellom havlokaliteter. Lakselus­larver er brukt som modellsmitte, siden de har lang levetid og regnes som et av de største smitteproblemene i dagens laksenæring.

Resultatene peker på at havbruk til havs i åpne anlegg ut til 20 nm i Nord-Norge og 30 nm i sør, anbefales å forvaltes i sammenheng med forholdene for lakselus på kysten og i fjordene. Havlokaliteter som ligger innenfor et mindre område anbefales å plasseres på tvers av dominerende strømretning, adskilt med oppdrettsfrie “branngater”. Fiskeridirektoratets mulighetsområder er analysert. De danner naturlig et sett med klynger som smittemessig er relativt isolerte fra hverandre.

Analysene går bare ut til 60 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Dette gjør at noen mulighes­områder er mangelfullt dekket. Lokaliteter lengre ute vil ikke påvirke kysten smittemessig i nevneverdig grad. De generelle rådene om å ligge på tvers av strømmen og ha branngater vil gjelde også her.