Framtidsrettet matproduksjon i kyst og fjord – En vurdering av muligheter for økt sjømatproduksjon i Norge

Abstract

Utredningen ”Framtidsrettet matproduksjon i kyst og fjord” er en del av en kyst-akvakultur-satsing ved Havforskningsinstituttet og har som mål å svare på ”Hvordan skal vi legge til rette for økt, bærekraftig verdiskaping langs kysten”? Utredningen analyserer potensielle arter og produksjonssystemer, men mener at det mangler godt grunnlag for å gi egne kvantitative anslag for produksjonspotensial. Norge har naturgitte forutsetninger for en betydelig økt sjømatproduksjon langs kysten, og kan dermed få en enda viktigere rolle i å løse de globale utfordringene med å skaffe nok mat til verdens voksende befolkning. Jordens biologiske produksjon er omtrent likt delt mellom land og hav, men kun 2 % av kaloriinntaket og 15 % av proteininntaket til mennesker kommer fra havet. For å fø jordas befolkning på anslagsvis 9,1 milliarder mennesker i 2050, må matproduksjonen økes med 70 % i forhold til produksjonen i 2010. Det er en erkjennelse at de største bidragene til fremtidig økt marin matproduksjon må komme lavere i næringsnettet enn det som i dag praktiseres, og vi trenger nye løsninger for økt bærekraft i eksisterende produksjon og økt produksjon i både økosystemer og for spesifikke sjømatprodukter. Global marin akvakulturproduksjon domineres i dag av lavtrofiske arter (tare og skjell). Lavtrofisk marin høsting og dyrking vil være nødvendig i fremtidens produksjon av mat, fôr og energi, samtidig som både fangst og havbruk av fisk og krepsdyr til konsum kan bidra til dette. Av filtrerende organismer i Norge er dyrking av blåskjell etablert med en økende etterspørsel i markedet. Økt kunnskap innen produksjonsbiologi og teknologi kan også gi ny anvendelse som fôringrediens. En realisering av det store potensialet for dyrking av blåskjell og andre filtrerende organismer (grønnsekkdyr og skjell) vil kreve tilgang på areal og effektivisert produksjonsteknologi. Tarehøsting og dyrking gir oss store muligheter til økt bioproduksjon. Utvikling av taredyrking er i forskning, pilot og oppskaleringsfase. Det kreves utvikling av effektive kultiveringsmetoder, tekniske løsninger for produksjon, prosessering og foredling[18][20][20][20]. I tillegg vil det være avgjørende med tilgang til store arealer i sjø. Der er økende interesse for dyrking av mikroalger som kilde til helseprodukter, mat og fôringredienser. Det er spesielt store muligheter for å dyrke kuldetilpassede mikroalger med spesifikke egenskaper. I kulturbetinget høsting anbefales utvikling av styrt oppstrømming av næringsrikt dypere vannlag i fjorder som en ny løsning for økt produktivitet i lavtrofisk produksjon. Oppstrømming har potensial for en relativ sterk økning i mat- og biomasseproduksjon i fjorder. Det bør undersøkes muligheter for oppfôring av grønn kråkebolle og integrerte løsninger for å utnytte den sterkt forhøyete produksjonen lokalt under lakseoppdrettsanlegg. Laksefisk vil fortsatt dominere oppdrettsartene i Norge i 2050. Forutsetningen for videre vekst er imidlertid at miljøutfordringene løses. I EU er det en trend til økt diversifisering i arter av fisk for akvakultur. Forsøk i Norge på dette, blant annet med torsk og rensefisk, viser at det kan være et stort potensial. Det vil imidlertid kreves en betydelig forskningsinnsats for å lykkes. Av hvitfisk til konsum er det i dag kun kveite som kan sies å være etablert som oppdrettsart med en økende kommersiell produksjon. Det vitenskapelige råd er entydig og peker på bærekraftig dyrking og fangst av lavtrofiske nivåer som en viktig måte å øke matproduksjonen. Det største og mest gjennomførbare potensialet for global produksjon er dyrking av marine filtrerende organismer som mat for mennesker eller sammen med dyrking av alger (tang og tare) som en kilde til fôr for akvakultur av marine karnivorer (reker, fisk etc.). På kort sikt foreslås det her å løse flaskehalser i dyrkingen av blåskjell, grønnsekkdyr og tare for å oppskalere biomasseproduksjon.