Forvaltning av ål i Norge - rapport med forslag til revidert forvaltning av ål i saltvann fra arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeridirektøren

Abstract

SAMMENDRAG Europeisk ål har utbredelse over store deler av Vest-Europa og det nordlige Afrika. Bestanden er for tiden på et kritisk lavt nivå, og det antas at det er mange ulike årsaker til nedgangen. Det Internasjonale Havforskningsrådet, ICES, anbefaler at menneskeskapt dødelighet for ål reduseres så mye som mulig så snart som mulig, og at det snarest etableres en gjenoppbyggingsplan for ål. Ål står oppført på Artsdatabankens Norsk Rødliste for 2006 innen høyeste kategori – kritisk truet (CR). Fiskeridirektøren nedsatte i april 2008 en arbeidsgruppe med medlemmer fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo med formål å skaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av ål, samt bl.a. å belyse mulige tiltak og reguleringer som bør iverksettes i Norge (mandat vedlegg 1). Ål fanges både i ferskvann og i saltvann. I 2007 ble det landet 194 tonn ål til en førstehåndsverdi på rundt 9 millioner kroner. Tall fra de senere års fiske viser at ikkemanntallsførte fiskere står for rundt 40 prosent av årlige landinger av ål i Norge. I 2007 var det rundt 450 personer som leverte ål til omsetning i Norge. Fisket er størst i sør, og avtar gradvis nordover. Det er lite fiske etter ål nord for Hordaland, mens det tidligere var en del fiske i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Ål fiskes i hovedsak med ruser, men også line, teiner og ålesaks er benyttet opp gjennom årene. Arbeidsgruppens medlemmer fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo anbefaler at norske myndigheter følger en forvaltningsstrategi som innebærer en midlertidig fredning av ål i sjøen i minimum 15 år. I fredningsperioden utredes om det er ressursmessig grunnlag for etnorsk fiske etter ål. Arbeidsgruppens medlemmer fra Fiskeridirektoratet anbefaler at norske myndigheter følger en forvaltningsstrategi som åpner for fortsatt fiske, men hvor fiskeinnsatsen eller uttaket halveres sammenlignet med fisket i årene 2004 til 2007, til 120 tonn per år. Dette er et nivå som kan sammenlignes med de reguleringer som nå foreslås i EU. Arbeidsgruppens medlemmer fra Fiskeridirektoratet foreslår følgende regulering av fisket etter ål: · Forbud mot å fiske ål fra 1. oktober til og med 30. juni · Fra 1. juli til og med 30. september får manntallsførte fiskere benytte maksimalt 100 åleruser per person og per fartøy · Ikke-manntallsførte fiskere får ikke benytte åleruser, men kan benytte inntil 20 åleteiner per person og per fartøy i tiden det er adgang til å fiske ål · Åleruser og åleteiner skal være utstyrt med rist i åpningen for å redusere bifangst av andre arter · Mulighet for å gi dispensasjon fra forbudet mot bruk av torskeruser i perioden 1. mai til og med 31. desember for ikke-manntallsførte fiskere som fisker leppefisk til omsetning · Felles minstemål for gulål og blankål på 40 cm ved fiske i sjøen · Adgangen til å dispensere fra minstemålet fjernes. Innen tre år bør reguleringen evalueres og eventuelt justeres dersom målet om redusert fangst til 120 tonn per år ikke er nådd. Arbeidsgruppen anbefaler at vassdragsmyndighetene iverksetter tiltak for å redusere menneskeskapt dødelighet for ål i ferskvannsystemene. Arbeidsgruppen vil ikke anbefale å igangsette utsettingsprogram for ål i sjø. Til det er kostnaden vurdert å være for stor og effekten for usikker. Arbeidsgruppen anbefaler at utredningen av merke- og registreringsordninger for hummerfisket også drøfter eventuelle ordninger for fiske etter ål og leppefisk. Endringer i regelverket for ferskvann og saltvann bør foretas samtidig, og reglene bør tre i kraft innen juni 2009. Det anbefales å styrke innsatsen på forskning og overvåking av ål i Norge, gjennom å etablere minimum ett overvåkingsprogram for ål i hver av vannregionene som er opprettet i medhold av vanndirektivet, sikre at ressursovervåkingen i sjø videreføres og at relevante forskningsprosjekter blir tildelt tilstrekkelige ressurser. Fra 13. mars 2008 blir europeisk ål tilføyet CITES liste II. Dette vil innebære krav om særskilte tillatelser ved eksport av ål, og kan få betydning for eksport av ål fra Norge. Handel mellom EUs medlemsstater omfattes ikke av CITES-bestemmelsene, men ettersom EØSavtalen ikke omfatter fisk, vil handel med ål mellom Norge og EU-medlemsland bli berørt. Arbeidsgruppen anbefaler at myndighetene vurderer de eventuelle konsekvensene av CITESlistingen,opp mot den forvaltningsstrategi og regulering som besluttes. Nytt regelverk forutsetter ekstra oppsyns- og informasjonsvirksomhet, særlig i perioden etter innføring. Arbeidsgruppen anbefaler at Fiskeridirektoratet styrker oppsynet i områder hvor det foregår fiske etter ål, som en del av en samordet innsats med oppsyn av rødlistearter som fiskes i kystsonen.