Forvaltning av ål i Norge - rapport med forslag til revidert forvaltning av ål i saltvann fra arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeridirektøren
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/116239Utgivelsesdato
2008-10-15Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
SAMMENDRAG
Europeisk ål har utbredelse over store deler av Vest-Europa og det nordlige Afrika. Bestanden er for tiden på et kritisk lavt nivå, og det antas at det er mange ulike årsaker til nedgangen. Det
Internasjonale Havforskningsrådet, ICES, anbefaler at menneskeskapt dødelighet for ål
reduseres så mye som mulig så snart som mulig, og at det snarest etableres en
gjenoppbyggingsplan for ål. Ål står oppført på Artsdatabankens Norsk Rødliste for 2006
innen høyeste kategori – kritisk truet (CR).
Fiskeridirektøren nedsatte i april 2008 en arbeidsgruppe med medlemmer fra
Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo med formål å skaffe et
best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av ål, samt bl.a. å belyse mulige tiltak og
reguleringer som bør iverksettes i Norge (mandat vedlegg 1).
Ål fanges både i ferskvann og i saltvann. I 2007 ble det landet 194 tonn ål til en
førstehåndsverdi på rundt 9 millioner kroner. Tall fra de senere års fiske viser at ikkemanntallsførte
fiskere står for rundt 40 prosent av årlige landinger av ål i Norge. I 2007 var
det rundt 450 personer som leverte ål til omsetning i Norge. Fisket er størst i sør, og avtar
gradvis nordover. Det er lite fiske etter ål nord for Hordaland, mens det tidligere var en del
fiske i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Ål fiskes i hovedsak med ruser, men også line,
teiner og ålesaks er benyttet opp gjennom årene.
Arbeidsgruppens medlemmer fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo anbefaler at
norske myndigheter følger en forvaltningsstrategi som innebærer en midlertidig fredning av ål
i sjøen i minimum 15 år. I fredningsperioden utredes om det er ressursmessig grunnlag for etnorsk fiske etter ål.
Arbeidsgruppens medlemmer fra Fiskeridirektoratet anbefaler at norske myndigheter følger
en forvaltningsstrategi som åpner for fortsatt fiske, men hvor fiskeinnsatsen eller uttaket
halveres sammenlignet med fisket i årene 2004 til 2007, til 120 tonn per år. Dette er et nivå
som kan sammenlignes med de reguleringer som nå foreslås i EU.
Arbeidsgruppens medlemmer fra Fiskeridirektoratet foreslår følgende regulering av fisket
etter ål:
· Forbud mot å fiske ål fra 1. oktober til og med 30. juni
· Fra 1. juli til og med 30. september får manntallsførte fiskere benytte maksimalt 100
åleruser per person og per fartøy
· Ikke-manntallsførte fiskere får ikke benytte åleruser, men kan benytte inntil 20
åleteiner per person og per fartøy i tiden det er adgang til å fiske ål
· Åleruser og åleteiner skal være utstyrt med rist i åpningen for å redusere bifangst av
andre arter
· Mulighet for å gi dispensasjon fra forbudet mot bruk av torskeruser i perioden 1. mai
til og med 31. desember for ikke-manntallsførte fiskere som fisker leppefisk til
omsetning
· Felles minstemål for gulål og blankål på 40 cm ved fiske i sjøen
· Adgangen til å dispensere fra minstemålet fjernes.
Innen tre år bør reguleringen evalueres og eventuelt justeres dersom målet om redusert fangst
til 120 tonn per år ikke er nådd.
Arbeidsgruppen anbefaler at vassdragsmyndighetene iverksetter tiltak for å redusere menneskeskapt dødelighet for ål i ferskvannsystemene.
Arbeidsgruppen vil ikke anbefale å igangsette utsettingsprogram for ål i sjø. Til det er
kostnaden vurdert å være for stor og effekten for usikker. Arbeidsgruppen anbefaler at utredningen av merke- og registreringsordninger for hummerfisket også drøfter eventuelle
ordninger for fiske etter ål og leppefisk.
Endringer i regelverket for ferskvann og saltvann bør foretas samtidig, og reglene bør tre i kraft innen juni 2009.
Det anbefales å styrke innsatsen på forskning og overvåking av ål i Norge, gjennom å etablere
minimum ett overvåkingsprogram for ål i hver av vannregionene som er opprettet i medhold
av vanndirektivet, sikre at ressursovervåkingen i sjø videreføres og at relevante forskningsprosjekter blir tildelt tilstrekkelige ressurser.
Fra 13. mars 2008 blir europeisk ål tilføyet CITES liste II. Dette vil innebære krav om
særskilte tillatelser ved eksport av ål, og kan få betydning for eksport av ål fra Norge. Handel
mellom EUs medlemsstater omfattes ikke av CITES-bestemmelsene, men ettersom EØSavtalen
ikke omfatter fisk, vil handel med ål mellom Norge og EU-medlemsland bli berørt.
Arbeidsgruppen anbefaler at myndighetene vurderer de eventuelle konsekvensene av CITESlistingen,opp mot den forvaltningsstrategi og regulering som besluttes.
Nytt regelverk forutsetter ekstra oppsyns- og informasjonsvirksomhet, særlig i perioden etter innføring. Arbeidsgruppen anbefaler at Fiskeridirektoratet styrker oppsynet i områder hvor det
foregår fiske etter ål, som en del av en samordet innsats med oppsyn av rødlistearter som fiskes i kystsonen.
Beskrivelse
Contributors: Anne Kjos Veim, Terje Halsteinsen, Anne Marie Abotnes, Jan Atle Knutsen, Anne Berit Skiftesvik, Esben Moland Olsen, Caroline Durif, Asbjørn Vøllestad, Thomas Christian Langeland