Risikovurdering - miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett [2011]

Abstract

Havforskningsinstituttet har på bestilling fra Fiskeri- og kystdepartementet oppdatert risikovurderingen av miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett med ny kunnskap og nye data fra 2010 og 2011. Vurderingen tar utgangspunkt i målene som er definert i regjeringens ”Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring” fra 2009, der vi har lagt vekt på smittespredning, genetisk påvirkning på villfisk, samt utslipp av næringssalter, organisk materiale og legemidler. Vi har oppdatert kunnskapsstatus for disse problemområdene med hovedfokus på matfiskoppdrett av laks. I den grad det har vært mulig ut fra datatilfang og generell kunnskap har vi gjennomført en fylkesvis vurdering av tilstand knyttet til utslipp og deres effekter på villfisk og øvrig økosystem. Vi har også gjort “case”-baserte vurderinger av torskeoppdrett, men her mangler data for å gjøre en fylkesvis vurdering. Smittepress av lakselus og genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks kommer fremdeles ut som de mest problematiske faktorene i denne analysen. Vi har vurdert at det er middels eller høy sannsynlighet for at miljøeffektene av oppdrett er i strid med målene i bærekraftstrategien langs norskekysten fra Rogaland til og med Finnmark. Dette er basert på nærmere definerte terskelverdier for effekter på villfisk. Det har vært en forverring av situasjonen når det gjelder smittepress av lakselus mot villaks i flere fylker siden 2010, og det er fremdeles et betydelig smittepress mot sjøørret i mange fylker. Sannsynligheten for varige genetiske endringer er også mellom moderat og høy i mange fylker basert på omfang av rømt laks i elevene som inngår i overvåkingsprogrammet. En mikrosattelittstudie på historisk skjellmateriale viser signifikante genetiske endringer i 6 av 21 undersøkte laksevassdrag som tyder på påvirkning fra rømt oppdrettsfisk, men de økologiske konsekvensene av dette er fortsatt ikke klarlagt. Når det gjelder annen smitterisiko fra oppdrett til villfisk er det fremdeles for lite data til å gjøre en konkret regionalisert vurdering, selv om en rekke patogener i oppdrettsfisk potensielt kan utgjøre en trussel mot de ville populasjonene. I området fra Rogaland til Finnmark vurderer vi sannsynligheten for negative regionale virkninger av utslipp av næringssalter og organisk materiale til å være lav, basert på tidsserier med måling av vannkvaliteten i norske fjorder, modeller og relativt inngående studier i Hardangerfjorden – som er et område med høy oppdrettsaktivitet. Den pålagte overvåkingen med B-undersøkelser viser også i hovedsak en god tilstand når det gjelder lokal organisk belastning. Det er imidlertid behov for å bedre kunnskapsgrunnlaget for effekter av næringssalter og organisk belastning i nærområdet til oppdrettsanleggene. Dette omfatter å få bedre tilgang til bl.a. bunndyrsundersøkelser (C-undersøkelser) som blir utført i nærheten av lokalitetene, for å få et bedre bilde av påvikningen i overgangssonen mellom oppdrettslokaliteten og den regionale sonen. Vi har vurdert legemidler som blir brukt i norsk havbruksnæring, der spesielt noen midler mot lakselus er problematiske – men der vi fremdels mangler data for mer konkret risikovurdering. Andre fremmedstoffer er ikke konkret vurdert i denne omgang grunnet mangelfulle data. Det ser ut til å være en viss sammenheng mellom produksjon i et fylke og sannsynligheten for uønsket miljøpåvirkning i samme område. Ut fra de biologiske, driftsmessige og teknologiske begrensningene i dagens lakseoppdrett vurderer vi at økning i biomasse i fylkene fra Rogaland til og med Finnmark kan forverre situasjonen med sannsynlighet for ytterligere negative miljøvirkninger. Vi har sett nærmere på behovet for overvåking og forskning, spesielt på lakselus, annen smitte og genetisk påvirkning. Det er bl.a. viktig å få en bedre faglig forankring for terskelnivåer for effektindikatorer som inngår i risikovurderingen. I tillegg er det viktig å sikre tilstrekkelig relevant nasjonal dekning i overvåkingsprogrammene. Det er også kunnskapshull knyttet til bl.a. miljøeffekter av legemidler, lokale eutrofieringseffekter og organisk belastning på hardbunn.