Om klappmyssbestanden i det nordlige atlanterhav

Abstract

I juni-juli samles store mengder klappmyss i Danmarkstredet utfor Øst-Grønland. Dyrene danner her hårfellingslegre på drivisen i et område mellom ca. 66-68 grader N.br. Alle observasjoner som foreligger tyder på at disse hårfellingslegre blir dannet av klappmyss som vandrer dit både fra ynglefeltet ved Newfoundland og fra ynglefeltet ved Jan Mayen (fig. l). Ungene, som er født i mars måned, kommer bare i liten utstrekning til Danmarkstredet, og de synes å ha sitt eget vandringsmønster det første år. Særlig siden 1920 har det vært en sterk nedgang i mengden av klappmyss som ynglet ved Newfoundland. Likeledes har det i samme tidsrom vært nedgang i de innfødte grønlenderes fangst av vandrende klappmyss utfor Vest-Grønland om sommeren (fig. 2). Det er intet som tyder på at tilbakegangen i bestanden ved Newfoundland skyldes overbeskatning. Forfatteren anser det for mest sannsynlig at den klimaendring som har funnet sted i de nordlige farvann siden århundreskiftet, har forårsaket en delvis forflytning av bestanden fra ynglefeltet ved Newfoundland til ynglefe1tet ved Jan Mayen. Klappmyssen yngler på samme tidspunkt på begge felt. Dyrene på begge felt tilhører sannsynligvis en og samme stamme av klappmyss. Hovedparten av dyrene yngler i dag ved Jan Mayen, mens en mindre del ennå yngler ved Newfoundland. Alderen hos klappmyss bestemmes ved hjelp av soner som fins i tennene (fig. 3). Våre aldersanalyser viser at det i 1958 ble fanget ca. 50 prosent umodne 1-3 år gamle dyr under hårfellingen i Danmarkstredet (fig. 7). I de seneste år er det skjedd en forskyvning i aldersfordelingen blant dyrene på dette felt. Tallet på unge dyr har øket, mens tallet på eldre dyr har gått tilbake i fangstene. På ynglefeltet ved Jan Mayen er klappmyssens alderssammensetning helt forskjellig fra den vi finner under hårfellingen i Danmarkstredet (fig. 8). Dyrene er alt overveiende kjønnsmodne individer med en høyere gjennomsnittsalder enn den vi finner i Danmarkstredet. Utbyttet av den samlete fangst av klappmyss er vist i tabell 1. Gjennomsnittlig fangst i perioden 1949-58 er ca. 75.000 dyr pr. år, herav er 55 prosent nyfødte unger. Utbyttet har variert sterkt fra år til år, hvilket hovedsakelig må tilskrives de sesongmessige vekslinger i is- og værforhold. Det innsamlete materiale antyder at en ungefangst av den nåværende størrelsesorden har liten innflytelse på de enkelte årgangers relative størrelse senere i livet. Fangst av unger anses for den minst skadelige form for beskatning. Derimot er det ønskelig å beskytte den biologisk sett mest verdifulle del av bestanden, nemlig de umodne 1-3 år gamle dyr som er tallrikt representert i Danmarkstredet samt kjønnsmodne dyr, helst hunner, som er 4 år gammel eller eldre. Klappmyssbestanden har i de senere år i sin alderssammensetning vist at den relative mengde av eldre kjønnsmodne dyr er gått tilbake, mens tallet på yngre dyr har øket. Dette trekk er et varsel om at spørsmålet om overbeskatning ikke kan avvises. Den mest effektive form for beskyttelse anses å være forbud mot fangst i hårfellingslegrene i Danmarkstredet. Som ytterligere beskyttelsestiltak kan også tenkes forbud mot å fange klappmyssmødre på Jan Mayenfeltet så lenge de har diende unge. Gjennomføringen av sistnevnte tiltak vil imidlertid støte på viss praktiske vanskeligheter.