| dc.description.abstract | The major yearly inflow to the Ytre Osloford basins normally occure in the period March - July.
In 1995 a stagnation period lastedfrom June until NovemberiDecember and an inflow periodfrom
December to May 1996. The mean oxygen consumption rate for the Rauøy-Breidangen and
Drøbak basin in the stagnation period were 0.14, 0.15 and 0.16 repectively. n e calculatedflux of
particulate organic carbon to the Rauøy basin (6.5 g C m-2 month-l) was about twofold the flux
of particulate organic carbon into the Breidangen and Dr~bakb asins (3.1 g Cm-2 month-l). Due
to the deep sill leve1 (100-120 meter), and to intensive water exchange above it, the oxygen
consumption (and the mean flux of particulate organic carbon) in the basins were most likely
related to the in.ow of particulate organic matter from the Skagerrak coast. The main source of
organic matter at the 100-120 m leve1 is probably injlowing water from the central and southern
North Sea. Observations and calculations show that the mean oxygen minimum concentration in
the Rauøy-Breidangen and Drøbak basins were approximately 4.7, 4.1 and 4.0 ml 1-1
respectively. Due to a general 50% increase in the oxygen consumption in sill basins along the
Norwegian Skagerrak coast, the lowest mean oxygen concentrations have most likely been
reduced by 0.5 ml 1-1 since around 1980. Ifthe mean oxygen consumption (and the mean flux of
particulate organic carbon) in the Rauøy basin is increased by a factor of 2.-2.4, and in the
Breidangen and Drøbak basin by a factor of 1.5-1.8, the oxygen concentration at the end of a
stagnation period will most probably reach the critical oxygen limit of 3.0 ml 1-1. NORSK SAMMENDRAG:Det er vanlig med en årlig hovedinnstrømning av vann fra Skagerrakkysten til terskelbassengene i
Ytre Oslofjord i perioden fra mars til juli. Innstrømningen har som oftest en varighet på ca 3
måneder, men kan variere mellom 1 og 6 måneder. Dette betyr at den årlige stagnasjonsperiode i
bassengene normalt er ca 9 måneder, og kan variere mellom 6 og 11 måneder. I 1995196 var det en
stagnasjonsperiode i de tre terskelbassengene på ca 6 måneder, fra juniljuli til novemberldesember
1995 og en innstrømningsperiode fra novemberldesember til mai 1996. De relativt høye
bassengtetthetene våren 1996 vil bidra til å forlenge kommende stagnasjonsperiode i Ytre
Oslofjord. I Rauøy - Breidangen - og Drøbakbassenget var midlere oksygenforbruk i stagnasjonsperioden
tilnærmet likt, 0.14 - 0.16 ml 1-1 pr måned. Tilførslen av organisk materiale pr flateenhet
var imidlertid omlag dobbelt så stor i Rauøybassenget (6.5 gC m-2 måned-1 ) som i Breidangen og
Drøbakbassenget (3.0 - 3.1 gC m-2 måned-l). De tre bassengene i Ytre Oslofjord tilføres
hovedsakelig organisk materiale fra kystvannet og den lavere organiske belastning i de to indre
bassengene kan forklares ved den store avstanden fra kysten (60-80 km), dvs mye av det
organiske materiale synker ut i Rauøybassenget før det når de indre terskelbasseng. Den relativt
store vertikale transport av organisk materiale (6.0 - 6.5 gC m-2 måned-1 ) mellom 60 og ca 120 m
dyp i kystområdet fra Ytre Oslofjord til Arendal skyldes trolig tilførsler av organisk materiale fra
sjøområder utenfor Skagerrak og hovedkilden til den økte organiske belastning i disse dyp synes
hovedsakelig å være innstrømmende vann fra sentrale og sørlige Nordsjø.
Dagens midlere oksygenminimum i Rauøy, Beidangen og Drøbakbassenget er beregnet til
henholdsvis ca 4.7, ca 4.1 og ca 4.0 ml 1-1. Midlere oksygenminimum i de tre bassengene er trolig
redusert med ca 0.5 ml 1-1 som følge av en generell ca 50% Økning i den organiske belastning i
kystvannet langs Skagerrakkysten etter ca 1980.
Rauøybassenget har god kapasitet rnhp økt organisk belasting og dagens midlere oksygenforbruk
og tilforsel av organisk materiale pr flatenhet i terskelnivå må økes 2.0-2.4 ganger før midlere
oksygenkonsentrasjon i slutten av en stagnasjonsperiode kommer under den kritiske grense på 3.0
ml 1-1. I Breidangen og Drøbakbassenget er kapasiteten mindre og tilførslene av organisk materiale
pr flateenhet kan bare Økes 1.5-1.8 ganger fØr oksygenkonsentras~onene å slutten av en
stagnasjonsperiode blir mindre gode. Den totale omsetning av oksygen og organisk materiale i
Rauøybassenget er også ca ti ganger stØrre enn i Breidangen og Drøbakbassenget.
Regelmessige langtisdmålinger mangler i Ytre Oslofjord og det er derfor ønskelig at slike målinger
iverksettes både for med større saerhet å kunne bestemme "normalsituasjonen" og variasjoner fra
&r til år . | en |
