| dc.description.abstract | A cable-operated ROV, equipped with a CIT super sensitive videocamera and a 330 kHz
scanning sonar, was used in trials to observe marine fauna during three periodes in 1988
(spring, autumn and winter). The vehicle was deployed in the Raunefjorden and Korsfjorden
south of Bergen, western Norway in areas of varied bottom topography and down to depths
of 430 m. Video recordings show that observation and detemination of species of large animals are possible when these are within the range of visibility (8-12 m). Small animals were also observed when these were sufficiently near the camera lens, but the certainty of species determination decreased with decreasing range, due to the corresponding increase of speed over the field of view. However, the present development of cameras and video
equipment means that video observations in the sea can already be done with better technical quality than those of our recordings, and this will continue to improve in the future.
In general, the animals react moderately to the presence of the ROV, exept when in close
proximity. It appears that few animals in the cruise path of the ROV will escape before they can be observed by tbe camera. Also, there did not seem to be any adverse effects caused by the lights on the ROV, except for the wellknown attracting effect on most animals when the vehicle was standing still. In conclusion, these trials show that using ROV to study the true natural behaviour of marine animals in the wild may not be a simple task. Special experiments
are needed to detemine how natural behaviour best can be observed from a ROV.
Close range detection of nekton and plankton fauna with a narrow-beam scanning sonar (3°),
was promising. Both plankton and different sizes of fish could be detected as resolved echoes
in ranges from near 0 to 20 - 100 m from the vehicle, depending on the density of the smaller animals. The possibility of further development of such systems, enabling positions and counts of individual animals to be obtained, is obvious. NORSK SAMMENDRAG: En fjernstyrt undervannsfarkost, utstyrt med et CIT lavlys videokamera og en 330 kHz
sveipesonar, ble brukt i forsøk for å observere marin fauna i løpet av tre perioder i 1988 (vår, høst og vinter). Farkosten ble operert via kabel fra et mindre fartøy, og dykkene ble utført i Raunefjorden og Korsfjorden sør av Bergen på steder med variert bunntopografi og dyp ned til 430 m.
Videoopptak viser at faunaen av store arter lot seg observere og dels artsbestemme ved hjelp av kamera innenfor den visuelle rekkevidden under vann (8 - 12 m). Mindre og synlige arter lot seg også observere når de forekom tilstrekkelig nær kameraobjektivet, men artsbestemmelse var ofte vanskelig på grunn av smådyrenes relativt hurtige bevegelser over billedskjermen. Dagens utvikling av videokamera- og utstyr betyr imidlertid at den tekniske
kvalitet av video observasjoner i havet allerede kan gjøres bedre enn våre opptak. Den raske videre utvikling på dette felt, representerer utsikter til betydelig sikrere bestemmelse av art og andre karakteristika av observerte dyr.
Generelt syntes dyrenes reaksjon på farkosten å være moderat, bortsett fra tilfeller hvor dyr forekom nokså nær farkosten. Det ser ut som at få av dyrene som er tilstede der farkosten beveger seg, rekker å unnvike før de kan observeres med kamera. Spesielt virket farkostens lys lite skremmende. Derimot hadde lyset den velkjente tiltrekningseffekt på mange dyr når farkosten stod stille. Alt i alt viste forsøkene at observerte dyr reagerte tilstrekkelig på
farkosten til at observasjon av sann atferd i dyrenes naturlige miljø vil være vanskelig. Egne eksperimenter må utføres for å klargjøre hvordan slik atferd best kan observeres fra fjernstyrt undervannsfarkost.
Nærobservasjon av nekton- og planktonfauna med smalstrålet sveipesonar viste seg lovende, idet både planktonorganismer og ulike størrelser av fisk lot seg registrere som oppløste ekko ut til avstander mellom 20 og 100 m fra farkosten, avhengig av tettheten av smådyrene.
Mulighetene for videreutvikling av slike system, slik at registrerte dyr både kan posisjonsbestemmes og telles, er åpenbare. | en |
