| dc.description.abstract | The European lobster (Hornarus gammarus) can become very old and a maximum age of 50
years have been suggested. Compared to crabs and spiny lobsters, the fecundity of lobsters is
relatively low per hatching. The eggs hatch into quite large but vulnerable planctonic larvae,
which develop through four moults into bottom-living juveniles. The first two or three egg
batches seem to be of both lower quantity and quality than later batches. During the larval stages
predation probably is high and the larvae are sensitive to unfavourable climatic conditions.
Norway is located at the northern border of the geographical distribution area of lobsters and low
summer temperature can induce delayed hatching and larval development, resulting in years with
considerably reduced recmitment. Thus, it can be anticipated that the lobster stock in Norway is
vulnerable for overexploitation, since the recmitment is not stabile.
Lobsters have been traded in Europe for more than 300 years, and about 100 years in America.
The American lobster is numerous and the fishery is economically viable in coastal comrnunities
both in north-eastem USA and along the east coat of Canada. The European lobster landings are
only 2.5 % of the American lobster landings. Outside Great Britain, no lobster populations in
Europe can support a year round fishery. Some still remember "the good old days" in Norway,
when each trap contained at least one lobster even when they were hauled twice a day. Today,
one lobster per 10 traps each day is regarded as good. The reduced lobster stock could be a result
of long-term overexploitation. The size composition of landed lobster through the history,
indicates that intensity and effectivity of the fishery had and has a major impact on the
populations. The population is now at a minimum and a restoration through natural reproduction
will probably take very long time, irrespective of management strategy.
Since the early 1960s and until today there is caught less lobster in Norway per year than ever
before, both measured as registered landings and catch per unit effort. The marked value of the
yearly landings (app. 30 metric tons (t)) is about 1 000 000 &. If the yearly landings could be
increased to 500 t, the marked value would be approximately 15 000 000 £. Obviously, this
would lead to a rewarding fishery.
The present Norwegian management do not protect the population from overexploitation. The
lobster fishery is generally restricted by seasonal protection from 1 June to 1 October, and als0
from 1 January to 1 October on the south-east coast. In addition the minimum legal size generally
is set at 25 cm total length, except on the south-east coast where the minimum legal size is
24 cm total length. The only legal fishing gear is lobster pots.
The lobster stock might be increased either through releasing cultured juveniles or through an
improved management strategy. In Norway several efforts have been made to enhance the lobster
stocks through releasing reared larvaeljuveniles, but no increase in abundance has been
documented, mainly due to the absence of a reliable tagging procedure. In addition the released
lobsters were young and fragile (pelagic lwae and pstlarvae) and the surrvival can thus be
expected to be low. The Institute of Marine Research has since 1988 released 6-12 months old,
micro-wire-tagged juveniles. It is still too early to evaluate the effect of these releases, but five
years after the first large scale release, the landings at the release locations constitute of 30-60%
released lobsters. It is, however, unclear if it is possible to produce a sufficient number of
juveniles to enhance the total Norwegian lobster stock.
The management strategy might be improved considerably, with the main aim towards a
legislation that assures a sustainable reasonable exploitation without reducing the recmitment.
Primarily, the spring fishery should be closed and a maximum legd size should be introduced.
This would lead to an increased protection of large highly reproductive animais. Secondly,
restnctions in use and adjustments in design of other bottom fishing gear should be evaluated. In
situations with seriously depleted locd stocks a total stop in the fishery als0 should be appraised.
Improved public information and biologicd monitoring of the stock would be important
elements in any new effort of enhancing the Norwegian lobster population. NORSK SAMMENDRAG:Hummeren kan bli svært gammel, kanskje så mye som 50 år. Den produserer forholdsvis få
avkom pr. år, men kan til gjengjeld forplante seg hele livet. Det er uklart om de første kullene har
høy overlevelsesevne, siden hunnene ikke er i stand til å produsere egg av topp kvalitet før etter
flere gytinger. I tillegg er larvene sårbare for klimaforhold og rovdyr, slik at naturlig overlevelse
det første året er lav. Norge ligger helt nord i hummerens utbredelsesområde, og lave sommertemperaturer
sannsynliggjør at rekrutteringen kan være særlig lav i år med ugunstige klimaforhold.
Derfor kan en for hummer forvente at det på samme måte som for marine fiskearter
finnes gode og dårlige år, noe som igjen kan medføre at hummeren langs norskekysten er spesielt
sårbar for overfiske siden reproduksjonen ikke er stabil.
Eldre fiskere minnes rekordfangster på en hummer pr. teine og teinetrekk to ganger i døgnet.
Siden 1960-årene har imidlertid 6n hummer i døgnet pr. 10 teiner vært ansett som et godt utbytte.
Til tross for lave fangster, blir mange av de lokale bestandene utsatt for hard beskatning hvert år
og en kan anta at fiske er den viktigste bestandsregulerende faktoren.
Hummerfisket har endret seg betraktelig i etterkrigstiden. Fra å være et kommersielt deltidsfiske,
har økningen i antall motoriserte småbåter og bruken av kysten i fritidsøyemed ført til at andelen
ulovlig fiske har tiltatt. Selv om det ulovlige fisket er medvirkende til at hummerbestanden er
liten, så bør det heller ikke underslås at det lovlige fisket, slik det er i dag, også er for stort. Det
er for eksempel vist at vårfisket tar ut en høy andel av de store og mest reproduktive hunnene.
Med dagens forvaltning og fiskepress, vil hummerbestanden bli fisket ned før den har fått utnyttet
sitt forplantningspotensial. Historien har lært oss at bestandsøkninger vil bli fulgt av økt fiske,
med påfølgende ytterligere bestandsnedganger. Slik hummerfisket foregår i dag, kan en ikke
forvente at bestanden kan økes varig.
Hummerbestanden er forsøkt styrket på to måter. Enten gjennom utsetting av oppdrettede yngel
eller gjennom en bedret forvaltning. Forsøk på styrking av bestander gjennom utsetting av yngel
har foregått i over hundre år, men resultatene er umulig å vurdere, hovedsakelig fordi den utsatte
yngelen ikke var merket. Havforskningsinstituttet startet imidlertid utsetting av merket yngel i
1988 og foreløpige gjenfangster viser at utsatt hummer utgjør en stor andel av fangstene i
utsettings- området. Det er imidlertid for tidlig å vurdere om det er mulig å produsere et tilstrekkelig
antall yngel til å kunne styrke bestanden på landsbasis.
Forvaltningen kan bedres på flere punkter, og hovedmålsettingen bør være å arbeide mot et
regelverk som sikrer en langsiktig beskatning uten å svekke rekrutteringen. Tiltak som i første
rekke bør vurderes er vårfredning i hele landet og innføring av et maksimumsmål. Disse tiltakene
vil beskytte store reproduktive hunner i større grad enn ved dagens regler. I andre rekke kan
redskapsrestriksjoner som hindrer hummer som bifangst i fiske etter andre arter være aktuelle
tiltak. En forutsetning for redskapsrestriksjoner er at fisket etter andre arter ikke blir påvirket i
vesentlig grad. Som et krisetiltak kan også totalfredning være aktuelt. Utsetting av yngel kan
komme i tillegg til andre tiltak for å sikre regelmessig lokal rekruttering i områder med høyt
fiskepress. Holdningsendrende informasjon og faglig overvåkning av bestanden må være viktige
element for å vurdere effekten av faktorer i framtidig hummerforvaltning. | en |
