Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBøhle, Bjørn
dc.contributor.authorHalvorsen, Anne-Lise
dc.date.accessioned2008-08-01T09:21:39Z
dc.date.issued1989
dc.identifier.issn0800-7667
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/115025
dc.description.abstractSpat collectors were suspended on 7 localities on the Skagerrak Coast from 21 May to 3 September 1984. One group of collectors were suspended in May and single collectors withdrawn every week. From another group collectors were suspended separately every week and all collectors withdrawn in September. From a third group collectors were suspended one week each from May to July. From 12 to 14 June due to prewailing winds from the north, the surface water along the south-eastern coast was cold and with relatively high salinity. The spatfall varied considerably between the localities and was best on the most inshore localities where the pelagic larvae stayed longer in the area and where the water temperature was somewhat higher and the salinity lower than at the outermost localities. In general, the growth of the spat was low compared to "normal" summers. On some localities it was recorded 5-600000 spat pr 0.1 m2 collector surface. The heaviest spatfall occurred in 0-1 m below the surface. The relatively salt and cold water close to the surface favoured the distribution of starfish which predated on the mussel spat. The heaviest spatfall occurred in the first half of June, though considerable numbers of larvae also settled during July. To ensure the highest number of spat, collectors should be suspended at the end of May. However, that may require a manual thinning on the collectors during the summer. In inshore waters, it seems that suspension of collectors may be delayed until the second half of June and nevertheless achieve a sufficient number of spat. On the other hand, too long delay and adverse growth conditions may result in that mussels the next year will not reach marketable size. NORSK SAMMENDRAG. For å studere og sammenligne avsetningen av blåskjellyngel fra ytre Oslofjord og vestover langs Skagerrakkysten ble det på standardisert måte satt vevede bånd i sjøen, fra overflaten til 4 m dyp. De første bånd ble satt ut 21. mai 1984, de siste ble tatt inn 3. september samme år. En gruppe bånd ble satt ut 21. mai - og tatt inn ett hver uke f.o.m. 18. juni. Av en annen gruppe ble ett bånd satt ut hver uke f.o.m. 21. mai og alle tatt inn 3. septernber. Fra en tredje gruppe ble bånd hengt i sjøen en uke av gangen fra 21. mai til 23. juli. Det ble tatt prøver av båndene i 0, 2 og 4 m dyp og antall og størrelse av skjellyngel ble undersøkt. Det ble foretatt målinger av temperatur og saltholdighet. Dette ble gjennom-først ved Aavik i Lindesmes, Flådevigen i Hisøy, Dybvåg og Sandøya i Redestrand, Risør, Kreppa i Kragerø og ved Tjøme. Hydrografisk ble sommeren 1984 uvanlig på Skagerrakkysten. Etter et markert skifte til fralandsvind, oppstod 12 .- 14. juni oppstrømning av dypvann til overflaten hvor det ble en brå forandring til kaldt og salt vann. Slik ble situasjonen i lange perioder utover sommeren. Yngelavsetningen i våre forsøk ble mislykket ved Aavik og Kreppa, meget dålig ved Risør, noe bedre i Flådevigen og meget bra ved Dybvåg og Sandsøya. I Flådevigen og Dybvåg foregikk den vesentlige yngelavsetningen 4.- 12. juni mens den i Aavik kom vesentlig i slutten av mai. Også i 1. halvdel av juli var det endel avsetning. I Flådevigen ble det registrert en total avsetning p6 flere hundre tusen yngel pr m bånd (= 0.1 m2) - men det resulterte i at mindre enn 5% av disse ble større enn 5 mm i løpet av sommeren. De fleste døde av næringsmangel (plassmangel) og endel ble nedbeitet av sjøstjerner. Veksten til blåskjellene ble dårlig sammenlignet med tidligere målinger. Dette skyldtes i første rekke lav sjøtemperatur og lavt innhold av planteplankton (næringspartikler) i det klare vannet. Det salte og kalde vannet antas ha favorisert forekomst av sjøstjerner nærmere overflaten og resultatet ble en viss nedbeiting. Det konkluderes med at for å sikre seg mest mulig yngel, må samlerne henges ut midt i mai. Dette gielder spesielt på mer åpne lokaliteter og ytterst på kysten. Dette må da ofte kombineres med manuell tynning på samlerne, fortrinnsvis i begynnelsen av juli. I mer beskyttede områder synes som om utsetting av yngelsamlere kan utstå til måedsskiftet juni-juli og likevel gi et stort antall yngel. Hvis man derimot vil basere dyrkingen på færre yngel i utgangspunktet, kan man i "normale" somre vente med utsetting til slutten av juni (20.-25. juni). Hvis vekstforholdene blir dårlige, kan det risikeres at skjellene ikke når konsumstørrelse den neste høsten.en
dc.format.extent2784372 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoben
dc.publisherHavforskningsinstitutteten
dc.relation.ispartofseriesFlødevigen meldingeren
dc.relation.ispartofseries6 - 1989en
dc.titleAvsetting av blåskjellyngel (mytilus edilus) på skagerrakkysten sommeren 1984en
dc.title.alternativeSettlement of mussels on the Skagerrak coast summer 1984en
dc.typeWorking paperen
dc.source.pagenumber1-59en


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel